Mastergraden «ingen» hopper av

Stemningen er lys i aulaen på Nordlåna ved Nord universitet i Levanger. Pyntede kandidater har nettopp vært oppe i muntlig, etter to år på mastergraden i kunnskapsledelse, eller MKL som de selv kaller det.

Det har vært innholdsrike år, som akkurat fikk et punktum etter seg.

– Hva skal vi finne på nå, da? hvisker de smilende til hverandre.

– Dere er koronakullet vårt, dere, blunker faglærer Hege Eggen Børve, førsteamanuensis, med ph.d. i sosiologi.

Det klappes. Tårer skimtes i mang en øyekrok. For nå er 23 nye kandidater klare til å ta med seg lærdommen tilbake på jobb.

Gjennomføringsgrad uten like

MKL har alltid vært en populær mastergrad. Fra lansering av, har det gitt mening for ledere å møtes til samlinger for å skaffe seg påfyll til roller de har hatt i årevis.

– Mange av studentene har enormt med erfaring når de kommer til oss, nikker Hege.

– Nasjonalt ligger gjennomføringsgraden for mastergrader av dette omfanget på tett oppunder 50 prosent. Siden starten har MKL ligget på mellom 83 og 100 prosent, legger hun til.

Kanskje er det studentens tidligere erfaringsnivå som utgjør den store forskjellen. Eller kanskje ikke? Kandidatene har klare meninger om temaet.

Ellen Vinne (60) fra Verdal setter seg ned for en prat, sammen med kullkameratene Elin Kristiansen (42) fra Stjørdal og Pål Sæther Eiden (53) fra Rørvik.

– Underveis i studiet har vi hatt fokus på felles erfaringsdeling, og det har gjort det til et matnyttig studium, sier Elin.

– Fordi de fleste av oss allerede er ledere, kan vi ta i bruk det vi har lært her i hverdagen. Det mener jeg er en av grunnene til den suksessen mastergraden har hatt, sier Ellen.

Ellen er leder i PP-tjenesten, mens Elin er seksjonsleder i Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Pål hadde et annet utgangspunkt for å melde seg på studiet for to år siden.

– Jeg er politiker og gruppeleder for Høyre på Fylkestinget, forklarer han.

De har blant annet skrevet to papers per semester, som de har fullført gruppevis. Påls gruppe så på ledere i helsesektoren, endringer og innovasjon under pandemien. Elins gruppe fordypet seg i organisasjonskultur i skolen under pandemien, mens Ellens gruppe skrev om endringsarbeid i skolen. 

Det de er enige om, er at de går ut av studiet med et flunkende nytt nettverk, og en fersk bevissthet til sin egen organisasjon og det de som ledere står i til daglig.

Sju fakultetsmedlemmer har hegnet om studiet, med et like levende engasjement som det Hege viser, og årets gjennomføringsgrad ligger helt i toppsjiktet, også til MKL å være.

– Koronaperioden har vært spesiell, men det ser ut til at det har gått bra. Vi har 23 studenter som uteksamineres denne dagen, og ytterligere seks kommer etter i nærmeste fremtid. Det vi har hatt av frafall skjedde tidlig, og det dreide seg bare om et par stykker, forteller hun.

Den viktige interaksjonen

Når Elin, Ellen og Pål skal beskrive det de har opplevd i løpet av de siste to årene, er et av stikkordene deres «interaksjon».

– Hele tiden er det interaksjon. Man arbeider i relasjon til hverandre, og medstudentene våre har vært her hele tiden, klare til å gi og dele, sier Ellen, som mener det har vært alfa og omega for utviklingen hennes mot et mastegradsdiplom.

De fremhever den stødige progresjonskurven det legges opp til i studiet.

– Temaene ble lagt som byggeklosser underveis, akkurat som Tetris, med lærdom som ble linket sammen etter hvert som klossene ble lagt, sier Ellen.
Én ting er de enige om: Man kan lese seg opp på teorien på egenhånd, men det blir noe helt annet å gå i dybden på stoffet sammen med likesinnede.

Med to «papers» per halvår og tilbakemeldinger fra andre grupper, føler Elin, Ellen og Pål at de har vokst på en naturlig måte underveis.

– Det vi jobber mot er Den Reflekterte Praktiker, forklarer faglærer Eggen Børve.

Og akkurat det ser det ut til at Elin, Ellen og Pål tar med seg tilbake til jobben.

En ny lederrolle

– Vi har hatt gode forelesere. Det har vi virkelig, sier Pål og får backup fra de andre.

– Hvordan tar dere med dere kunnskapen herfra inn i jobben?

– For meg handler det om å bringe viktige perspektiver inn i politikken. Man får jo en forkjærlighet for spesielle fag, og Meningsledelse er en av dem for meg. Og man får en større bevissthet rundt lederrollen, og om de forskjellige rollene man fyller, sier Pål.

– Hvilke da?

– Man skal informere. Sørge for kontroll. Man er beslutningstaker, for å nevne noen.

Elin nikker: – Man blir mer ydmyk i forhold til den rollen man har.

Det er 973 dager siden studiet startet. Det begynte med to samlinger, før koronaen tok over og de neste samlingene gikk digitalt, frem til restriksjonene tillot fysiske samlinger igjen. Oddsene til tross har også dette MKL-kullet blitt sammensveiset.

– Konkret, hvordan kommer dere til å bruke den nye lærdommen?

De ser på hverandre, før Elin svarer.

– Jeg kommer til å involvere de ansatte mer i prosessen, for eksempel under en endring. Det handler om å lytte. For man har ikke alle svarene selv. Hovedpoenget er at alle har på seg samme drakt og skyter mot samme mål. 

Et siste spørsmål går til fagansvarlig Hege Eggen Børve.

– Kan du forklare suksessen til MKL?

Hun smiler, før hun blir alvorlig igjen.

– Styrken til akkurat denne mastergraden ligger nok i at studentene får teoretisk innsikt og kunnskap som kobles til praksisfeltet. Dette åpner opp for nye forståelser som kan anvendes i praksis.

Smilet kommer tilbake igjen når Hege tilføyer: – Det er så inspirerende å jobbe med dem. Det er aldri noe surmuling. For vi spiller alle på lag.​