Professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet mener at en statlig listing av kommuner som ikke følger opp sine beredskapsforpliktelser bør vurderes etter mønster av ROBEK-registeret.
ROBEK er et statlig register over kommuner som er i økonomisk ubalanse.
Borch mener for at det bør vurderes en lignende liste for kommuner som ikke oppfyller sine beredskapsforpliktelser.
Han sier det er helt nødvendig med en bedre oppfølging av kommunenes beredskapsforpliktelser i lys av de utfordringer vi står overfor med de nye trusselbildene.
Borch, som arbeider ved NORDLAB- innovasjonssenteret for sikkerhets- og beredskapssamvirke ved Nord universitet, mener kommunene må øremerke ressurser til både forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap.
Dette betyr aktivt bruk av kommunale beredskapsråd, hyppige risiko- og sårbarhetsanalyser og tettere regionalt beredskapssamarbeid mellom kommunene.
– I tillegg bør alle kommuner ha en sikkerhets- og beredskapskoordinator i full stilling.
Kommunene har en sentral plass i diskusjonen når det gjelder førstelinjeberedskap sammen med nødetatene, fastslår Borch.
– Det er helt avgjørende å sikre at forebyggende sikkerhet og kriseberedskap blir ivaretatt. Her er det alt for store variasjoner mellom kommunene i dag, sier Borch.
Målet er å trygge befolkningen ved kriser og alvorlige hendelser.
– Det er for stor usikkerhet knyttet til hvordan beredskapen fungerer, sier han.
Tilsynsrapporter fra Statsforvalterne viser at det er fare for at beredskapsapparatet i mange kommuner er for dårlig særlig i det krisebildet vi nå står ovenfor med trusler både digitalt og fysisk, sier Borch.
Vi står overfor stadig flere kriser i det Borch kaller den øvre delen av krisespekteret, det vil si:
- store naturhendelser
- cyberangrep
-teknologisk sammenbrudd - urostifting og falske nyheter
-undergraving av tillit og bakvaskelseskampanjer mot politikere
-atomtrussel - sabotasje og krigslignende situasjoner
De kommuner som ikke klarer å ivareta de oppgavene som en skal ivareta i henhold til lovverket, bør få pålegg om å rette på dette. Det er i en slik sammenheng Borch mener en bør vurdere en «ROBEK-listing» av kommuner som ikke følger godt nok opp.
Han mener også at Statsforvalteren må få økte fullmakter for å følge opp med hyppigere tilsyn, tester av beredskapsevnen og pålegg.
Borch peker på at verden og noen av trusselbildene ser annerledes ut nå enn før.
– Med sabotasjen på Nord-Stream-rørledningen i Østersjøen har vi fått en kraftig påminnelse om hva vi kan stå overfor. Og det kan bli dyrt om kommunene ikke er forberedt, sier han.
Dyrt om beredskapen svikter
Han viser til dataangrepet i Nord Odal. Kommunen fikk en bot på fire millioner kroner fra Datatilsynet for alvorlig brudd på datasikkerheten og beredskapen.
Dataangrepet i Nord Odal har kostet kommunen minst 30 millioner kroner i tillegg til tap av tillit hos befolkningen og svikt i de kommunale tjenestene over lang tid.
– Kriser skjer lokalt. Det kan tenkes at kritisk infrastruktur kan bli truet, for eksempel vannforsyninga i en kommune. Det er ikke tvil om at mange kommuner trenger å øremerke økte ressurser til sikkerhets- og beredskapsarbeidet, sier Borch.
Han utfordrer politikerne lokalt til å prioritere beredskapen høyere, og der pengene ikke strekker må staten vurdere å bidra med øremerkede midler, sier Borch.
I et foredrag på Øvelse Nord forleden benevnte Borch kommunene som navet i lokal beredskap, men mange steder står det dårlig til. Risiko- og sårbarhetsanalyser fra kommuneundersøkelsen i 2022 viser at:
- 1/3 har analyser som er 4 år eller eldre og nesten like mange har ikke vurdert fremtidig risiko og sårbarhet
- 45 av de vel 300 kommuner som har svart har ikke vurdert egen evne til å opprettholde helse- og omsorgsfunksjonene i sine risiko og sårbarhetsanalyser
Cyberforsvar
Kommunene har begrenset kompetanse på digital sikkerhet og mangler helhetlig tilnærming til hvordan uønskede digitale hendelser på lokalt og regionalt nivå skal håndteres.
Totalforsvaret
Få kommuner og statsforvaltere har kartlagt risiko og sårbarhet eller planlagt for beredskap knyttet til hendelser i den øverste delen av krisespekteret opp mot planlagte, destruktive hendelser og krig.
Beredskapsorganisering
Få kommuner har beredskapsleder/koordinator i full stilling.
- 75% har etablert kommunale beredskapsråd. Bare 50% involverer det kommunale beredskapsrådet i beredskapsplanlegging.
I tiden framover vil kommunene måtte bidra enda sterkere inn i totalforsvarstenkningen, opplyser Borch.
– Kommunene inngår i et nasjonalt beredskapssystem. De skal være med å bestille og sikre bistand fra Forsvaret i sivile hendelser, delta i samarbeidet mellom det militære og sivilsamfunnet og gi kommunalt bidrag til Forsvaret i krig.
Med andre ord har kommunene fått et bredere og vanskeligere oppdrag enn før, men ressursene i form av kompetanse og utstyr og beredskapsevne henger ikke godt nok med.
– Det er svært alvorlig, mener Borch.
For de kommuner som ikke klarer å følge opp foreslår Borch et tettere inter-kommunalt samarbeid på beredskapsiden slik en har utviklet det innenfor brann og redning i mange regioner.
– Bykommunene kan her spille en viktig rolle med sin kapasitet og spisskompetanse. Strengere krav, hyppige øvelser for å avsløre svakheter og øremerkede midler kan bidra til at kommunepolitikerne tar dette arbeidet mer på alvor, sier Borch.
Nord universitet i gang med etter- og videreutdanning
Nord universitet har satt fokus på beredskapssamvirke i kommunene med nye skreddersydde kurs over hele landet.
Kommunalt beredskapssamvirke har blikket på kommunal sikkerhetsledelse og kriseberedskap, og retter seg mot ledere innenfor virksomheter og etater med kritiske samfunnsoppgaver i lokalsamfunnene.
Borch forteller at det er et enormt behov for påfyll kompetanse.
I tillegg har universitetet øvingssenteret Nordlab der det drives digitale kriseøvelser for kommuner og nødetater.
