– Skuespill er å være i et fellesskap

Som ungdom flest var ikke Silje Lindberg fra Steinkjer i Trøndelag helt sikker på hvilken utdanning og vei videre i livet hun skulle velge etter videregående skole.

– Jeg studerte ved danselinjen ved Inderøy videregående skole. Da jeg var ferdig der, ville jeg fortsette å studere scenekunst og var nysgjerrig på teaterfaget, uten å ha noe særlig erfaring fra før. Jeg tok derfor ett år ved Forstudium i Teater ved Oslo musikk- og kulturskole.

Erfaringene dette året gjorde at Lindberg ville fortsette på samme vei. Studiet ga rett og slett mersmak. Slik at da dette året var over, dro hun til Paris for å lære mer hos École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq. Et år hun beskriver som både lærerikt og begivenhetsrikt.

Likevel, teaterutdanningen ved Nord universitet, den gang ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Verdal, var kjent for å holde god kvalitet. Det gjorde at Lindberg i årene 2012-2015 utdannet seg til skuespiller nærmere barndomshjemmet.

– Hovedlæreren min i Verdal hadde jobbet 20 år ved Jacques Lecoq i Paris før hun kom til Trøndelag. Hun var en viktig brikke for etableringen av skolen, forteller Lindberg.

I dag heter utdanningen Skuespill og scenekunstproduksjon. Studentene vil fra og med høsten 2024 trene, øve og lære i det nye Kreativt bygg i Levanger.

• NB Søknadsfrist er 15. februar 2024 (se faktaboks).

Utøvende kunstner

I dag er Lindberg bosatt i Oslo, hvor hun har funnet sin rolle i livet som frilans skuespiller. Hun erobrer nå stadig nye sceneflater og oppgaver i en aktiv hverdag med prøving og feiling for å utvikle seg videre.

– Jeg jobber mest i et kunstnerkollektiv som heter LiLi Re. Vi har base i Oslo og utvikler blant annet stedspesifikke prosjekter. Vi tror på at scenekunst kan spille en viktig rolle i forståelsen av hvordan mennesker forholder seg til sine omgivelser. Omgivelsene, enten de er arkitektoniske eller naturlige, er en viktig kilde til inspirasjon for oss, og de danner ofte utgangspunkt for stedsspesifikke prosjekter, forteller hun.

Det var nettopp under en slik stedsspesifikk forestilling, at hun landet rollen som Luna i Snøfall 2.

– Vi satte for noen år siden opp forestillingen «Feilvare». Vi la produksjonen til en dagligvarebutikk, hvor skuespillere spilte kunder på en handletur i rushtiden, og ansatte. Alle i små og store kriser, hvor bakteppet var dagens konsum og kapitalist-jag. Under en turné i Viken dukket plutselig manusforfatteren fra Snøfall opp blant publikum, og jeg ble i etterkant invitert på en prøvefilming på NRK, forteller hun.

Scenekunst er fellesskap i et øyeblikk

Silje Lindberg, skuespiller og tidligere Nord-student

Snøballen begynte å rulle – og noen prøver senere landet Lindberg rollen som Luna i Snøfall. Fjorårets adventsbarne-tv på NRK.

Nok en ny erfaring for Lindberg.

– Dette var en ny vending. Det var helt nytt for meg – og veldig artig. Jeg ble plutselig gjenkjent og hatet som skurken i en julekalender, forteller hun.  

Anbefaler skuespilleryrket

Lindberg legger seg på ingen måte i dvalemodus etter rollen. I tiden framover skal hun jobbe i en produksjon ved Østfold Internasjonale Teater, før hun 12. juli blir å se på Svartisen i Meløy.

– I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN er en stedsspesifikk vandreforestilling ved Svartisen, Norges nest største isbre. Da breen trekker seg tilbake i landskapet, inviterer kunstnerkollektivet LiLi Re publikum med på en begravelsesprosesjon for en isbre som ikke er død, men døende. Prosjektet utforsker temaene tap, sorg og transformasjon. Den presenteres i samarbeid med Meløy kommune og Bodø 2024, forteller hun.

Produksjonen gjøres i sin helhet av LiLi Re. Forestillingen har premiere 12. juli. I WILL NEVER BE THE SAME AGAIN vises også 13. og 14. juli.

Det er ofte slik Lindberg og LiLi Re inviterer til forestilling. I et scenerom, en butikk, ved en isbre eller et annet spesifikt sted. Felles for alle er at publikum blir invitert med inn i verket.

– Jeg oppfatter at min jobb er å være et bindeledd mellom publikum og verket. Særlig i den formen vi jobber med. Og da er det spennende og virkningsfullt å la skillet mellom scene og sal opphøre. Som skuespiller må du da utvikle en fleksibel dramaturgi som tillater improvisasjon underveis, forteller hun.

Da hjelper det godt å ha en utdanning i bunn.

– Du lærer mye på utdanningen, og når du er ferdig blir det mye prøving og feiling for å finne din egen vei videre, sier hun.

Men utdanningen gir deg de nødvendige verktøyene for å ta sats.

– Du kan gjøre veldig mye forskjellig som skuespiller i Norge. Du kan dubbe, spille inn reklame, teater eller film. Du kan jobbe ved institusjonsteater eller produsere egne forestillinger. Da må du lære deg hvordan du kan få avtaler med teaterhus, hvordan ordne finansiering, lokale og hvordan produsere.

– Jeg lærte mye på utdanningen, men det er mye å ta tak i når du skal etablere deg. Samtidig er det et lite miljø, og det er trygt å spørre om råd. Vi har også gode støtteordninger i Norge. De er unike, sammenlignet med mange andre vestlige land. Dette gjør at du kan livnære deg som scenekunstner i Norge, sier hun.

Lindberg anbefaler både yrket og utdanningen varmt til alle som kjenner en skuespiller-spire i seg.

– Du er litt i en boble når du utdanner deg ved Nord universitet. Alle kjenner alle, noe som skaper et godt miljø blant studentene. Jeg anbefaler utdanningen varmt videre.

– Man får tid og rom til å utvikle seg som skuespiller, og i tillegg lærer man dramaturgiske virkemidler for å skape selv. Undervisningen ledes av dyktige faglærere både innen teater, stemme og musikk-fag, roser Lindberg.