Unik mastergrad kombinerer journalistikk og kommunikasjonsarbeid

Den nye mastergradsutdanningen starter opp høsten 2022 ved Nord universitet i Bodø.

​​​– Dette er en praktisk master i journalistikk og kommunikasjonsarbeid som du kan ta uansett hvilken bachelorgrad du har fra før, sier professor Lisbeth Morlandstø. ​

​​I studiet velger du fordypning enten i journalistikk eller kommunikasjonsarbeid.​

​Kommunikasjonsrådgivere er publikums beste venner

Kommunikasjonsrådgivere har fått et ufortjent dårlig rykte. Den nye mastergraden kan bøte på det, mener kommunikasjonssjef Anna Brandal i Nordland fylkeskommune.

Hun synes Nord universitet satser helt rett når de nå starter opp en master som kombinerer både journalistikk og kommunikasjon i ett og samme studium. 

– Det er mer som forener enn som skiller de to fagene, slår hun fast. 

For selv om Anna Brandal har lang erfaring både fra kommunikasjonsbransjen og som journalist og redaksjonssjef i NRK, er hun selv ikke fremmed for å ta den nye masteren ved Nord universitet. 

– Det er nettopp kombinasjonen av de to fagene, journalistikk og kommunikasjon som lokker, sier Anna Brandal. 

Hun avkrefter ryktet om at kommunikasjonsrådgivere primært driver med PR.

– De virkelig gode kommunikasjonsrådgiverne er publikums beste venn. De legger til rette for åpenhet og tillit, sier hun og legger til:​

–​ De skjønnmaler ikke og dekker ikke over fakta. De åpner opp organisasjonen for publikum og gir samfunnet mulighet til å påvirke med innspill. Og ikke minst: De skal åpne dører for journalister som vil ha innsyn. 

Digital storytelling og livslang læring

​I studiet velger du fordypning enten i journalistikk eller kommunikasjonsarbeid. Her vil du lære om de ulike yrkesrollene, etiske standarder og formidling gjennom tekst, bilder, lyd og video. 
​

– Da jobber vi med tema som overlapper. Det har skjedd en formidabel utvikling både innenfor journalistikk og i kommunikasjonsarbeid. Nå kommuniserer både journalister og kommunikasjonsarbeidere primært på digitale plattformer, sier fagansvarlig for kommunikasjon på studiet, førsteamanuensis Torill Mortensen. 

Innenfor kommunikasjonsarbeidet handler det eksempelvis om kommunikasjonskompetanse og faktaformidling. ​

Etter tre semestre blir undervisningen spesialisert ut fra valgt fordypning innen journalistikk eller i kommunikasjonsarbeid. Til slutt skal de skrive en masteroppgave med utgangspunkt i en relevant problemstilling, opplyser Mortensen. 

Praksis som sykepleier eller butikkansatt kan gi opptak

​Det er krav til to års praksis for å bli tatt opp som student. Men masteren skal rekruttere svært bredt. 

– Livslang læring kan være et stikkord, sier professor Lisbeth Morlandstø. 

Hun forklarer at denne masteren er spesiell. Praksis kan nesten være hva som helst, spissformulerer Morlandstø. 

– Jeg tenker at to års praksis av noe slag er det som gjelder. Det kan være veldig forskjellig, alt fra økonomi, helsefag og barnevern til akvakultur, butikkarbeid eller lærer.​

– Og naturligvis journalistikk og kommunikasjon. Begge fagene vil ha nytte av å rekruttere yrkesutøvere med bred praksis fra arbeids- og næringslivet. Det vil etter min mening være en klar styrke, sier hun. 

Felles utfordringer for journalister og kommunikatører

​Anna Brandal forteller at hun ser klare felles utfordringer for dagens journalister og de som jobber i kommunikasjonsbransjen.

– Hva har du med deg inn i kommunikasjon fra journalistikken? 

– Du kan like godt snu på spørsmålet: Hva tar jeg ikke med meg? Det er behov for alle dimensjoner ved journalistikken i kommunikasjonsarbeidet. Det er delvis fordi kommunikatører bruker en del av de samme metodene, og delvis fordi forståelsen av hvordan media fungerer er essensiell i kommunikasjonsfaget.​

– Samtidig har begge fagene mange av de samme utfordringene med å nå ut til målgrupper som ikke er til stede i de tradisjonelle mediekanalene, sier hun.

Stort spenn i målgrupper

– Å nå fram til Grete på 80 år med budskapet må gjøres på en helt annen måte enn til Emma på 14. I vår nye medieverden er sosiale medier og podcast kommet for fullt, samtidig som de gamle mediene lever godt, legger hun til.  ​

– Det gir et langt mer komplekst landskap å bevege seg i, og det stilles langt høyere digitale og faglige krav enn før. Men det viktigste er kanskje de etiske sidene ved fagene. Det meste av etikken bør omfatte begge leire, mener Brandal.