Sivil og militær beredskap må styrkes: Det mener professor Odd Jarl Borch. Foto: Svein-Arnt Eriksen.
Vi må møte det brede spekteret av krisetyper og trusler gjennom å bygge videre på de ressurser vi har, og tenke nytt. Hittil har vi ikke hatt tilstrekkelig fokus på det nyskapingspotensialet som ligger i å koble bedrifter med sivile og militære beredskapsmiljø i landsdelen.
Bedriftene i landsdelen representerer en uutnyttet ressurs. En rekke utredninger, inklusiv Svendsen-utvalget, har vist at Forsvaret har mye å hente på å inngå tettere strategisk samarbeid med næringslivet.
Som et ledd i denne tenkningen skisserte regjeringen i fjorårets distriktsmelding, en forsvarsindustriklynge i Nord-Norge. Målet med denne er «å stimulere til utvikling av teknologi og kompetanse som kan nyttast på tvers av sektorar og under krevjande klimatiske tilhøve».
Framtidig militær beredskap
Etablering av en næringsklynge med utgangspunkt i Forsvaret og forsvarets aktiviteter i nord, vil kunne ha stor betydning for fremtidens militære beredskap i landsdelen, og gi store ringvirkninger for næringslivet. Av et budsjett på 14 milliarder til kjøp av varer og tjenester i Forsvaret, blir bare fem prosent brukt i Nord-Norge. Vi har et uutnyttet potensial når det gjelder bedriftenes kapasiteter, som også kan gi nye markeder for bedrifter utenfor landsdelen, for eksempel hos våre allierte.
En svakhet ved de skisser som er lagt fram, er imidlertid at det tenkes for snevert når en ønsker å lansere en ren forsvarsindustriklynge i landsdelen. Ambisjonen bør være å bygge en helhetlig beredskapsindustriklynge der en får til et militært og sivilt beredskapsløft, slik både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har vektlagt.
Hva skal en slik klynge gjøre, og hvem bør delta?
En næringsklynge består av bedrifter, krevende kunder og fagmiljø som samarbeider tett for å utvikle konkurransedyktige produkter og tjenester, gjennom et tett leverandørsamarbeid og felles utviklingsprosjekter.
Klynger bidrar til å bedre informasjon om behov og tilbud, og legger til rette for felles anbud. Her er det mye å gjøre når det gjelder å legge til rette for at også små- og mellomstore bedrifter kan nå opp i anbudskonkurransene, slik en har erfart det i Finnmark med prosjektet Leverandørutvikling Forsvaret Finnmark fylkeskommune. Aller viktigst i en klynge er et forpliktende samarbeid om utvikling, med det mål å forbedre produkter, tjenester, organisasjon og produksjon.
Flere miljø i Nord-Norge må med
Skal en få til en slik næringsklynge, er det flere byggeklosser som må på plass. Det første en må tenke på er hvem som skal representere de krevende brukerne. De som vet «hvor skoen trykker», må stå i førersetet. I et totalforsvarsperspektiv er oppbyggingen av en sterk sivil beredskap like viktig som den militære. Og ikke minst, den sivile og militære beredskapen må samvirke sømløst. Her har sivile beredskapsaktører som nødetatene og helsesektoren mye å bidra med.
For eksempel har Finnmark politidistrikt over mange år utviklet en solid spisskompetanse når det gjelder informasjonsinnhenting, nettverksbygging og håndtering av nye og sammensatte trusler. I Bodø har nødetatene, Sivilforsvaret, kommune og fylkeskommune etablert et samvirkesenter, som er blitt betegnet som et nasjonalt fyrtårn innen samvirketenkning. Hovedredningssentralen Nord-Norge er fremst i Arktis på å koordinere alle typer ressurser i kompliserte aksjoner. Forsvaret er til de grader avhengig av den innovative drivkraften i helseregionene, ikke minst fordi en har bygd ned så mye av sine egne ressurser i Forsvarets sanitet.
Innovative produktløsninger
Den andre byggesteinen i en næringsklynge er bedriftene som skal bidra med innovative produktløsninger.
En klynge må bestå av bedrifter som har vist evne og vilje til å være nyskapende, og som er robuste nok til å bidra over tid i krevende utviklingsprosesser. Et viktig sivilt-militært samarbeidsområde er forsyningssikkerhet. Selskapet Drytech i Tromsø er her et eksempel på fremragende nyskaping. De har utviklet avansert frysetørreteknologi og nye tørrmatprodukter i tett samarbeid med lokale leverandører og krevende kunder i Forsvaret, og opprettholder også et beredskapslager for disse. En annet viktig satsingsområde er bygg- og anleggsberedskap, der forsvarssjefen i Fagmilitært råd er klar på at vi mangler mye.
Beskytte kritisk infrastruktur
Beskyttelse av kritisk infrastruktur er særdeles viktig. I Bodø har industribedriften Rapp Bomek utviklet en rekke nye produkter knyttet til fysisk sikring og overvåkning, basert på erfaringer fra maritime næringer og olje- og gass-sektoren. Bedriften samarbeider tett med Equinor, en virksomhet med en sikkerhets- og beredskapskompetanse på disse områdene som er verdensledende. Når det gjelder avansert overvåkningsteknologi «i alle høyder», er Andøya Space nasjonalt ledende. De har lang erfaring med globale industrikonsern og NATO-allierte når det gjelder droneteknologi og satellitter.
En næringsklynge må som en tredje pilar ha støttefunksjoner ivaretatt av fagmiljø som arbeider både med nettverksbygging, kompetanseutvikling og forskning og utvikling (FoU). Her har en mye innsikt og vidstrakte fagnettverk i nord, knyttet til både UiT og Nord universitet. Disse må imidlertid kobles på spisskompetansen i innkjøpsorganisasjonene, som Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Sykehusinnkjøp og Politiets fellestjenester, samt de mer spesialiserte brukermiljøene.
Ved Maritim luftving på Bardufoss finnes et fremragende fagmiljø innenfor helikopterteknologi, som også samarbeider tett med private aktører som Kongsberg-gruppen. På samme måte sitter Forsvarets verksteder i Bjerkvik og Ramsund på mye brukerekspertise knyttet til ny teknologi på land og sjø.
Forsvarets forskningsinstitutt har vist liten vilje til satsing i nord
Nasjonalt er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en særstilling med sine formidable utviklings- og testressurser. Det er svært viktig at Forsvarsministeren i en klyngesatsing, sørger for at FFI bidrar med en permanent tilstedeværelse i landsdelen, både med testfasiliteter og personell.
Hittil har satsingen til FFI i nord vært begrenset. Her kan det være grunn til å minne om forsvarssjefens uttalelse i Fagmilitært råd: «Forsvarssjefen anbefaler en helhetlig gjennomgang av muligheter for å styrke forsvarssektoren sin tilstedeværelse spesielt i Nord Norge. Mange arbeidsplasser i sektoren som i dag er lokalisert på det sentrale Østlandet og i Oslo, kan flyttes til steder i Nord Norge.»
Hvem skal «gjete Kongens harer» ?
En siste byggestein for en beredskapsklynge, er en kompetent ledelse og administrasjon. En utfordring i organiseringen av næringsklynge, er at en bringer sammen både konkurrenter og brukere med svært ulik kultur og mulige interessekonflikter.
I Nord-Norge har vi flere fagmiljø som kan håndtere disse utfordringene, blant annet rundt næringshagene og kunnskapsparkene. Disse har erfaring fra klyngedannelser innenfor krevende områder som hav- og energinæringene. Opp mot Forsvaret har en også nettverk som en kan bygge på, for eksempel «Leverandørutvikling Forsvaret» i Finnmark, «Arctic Logistics» og «Innovasjonsbase Nord» i Indre Troms og «Arena Nord Utvikling» i Ofoten. Klarer en å få til et samarbeid og en god arbeidsdeling mellom disse, vil dette kunne løfte klyngesatsingen.
Viktig å unngå politiske drakamper
En næringsklynge er en skjør struktur. Et viktig anliggende vil være å beskytte klyngedannelsen mot en politisert lokaliseringsdebatt. De politiske miljøene skal bidra til å støtte opp om prosessene med langsiktig finansiell støtte og annen tilrettelegging, men ellers holde seg på armlengdes avstand.
Fylkeskommunene i Nord-Norge har etablert samarbeidsorganet «Forsvarsforum Nord». Denne møteplassen vil kunne være en god arena for omforent støtte til etablering av «Beredskapsindustriklynge Nord».
