Drømmejobb for husdyr-studentene

Tre jenter i kjeledress som sitter på huk ved ei ku i et fjøs. Foto

Verdifull jobberfaring: Sagka Sundset, Tina Hopstad og Thea Fjeldstad studerer husdyrvitenskap ved Nord universitet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Ved siden av studiene har de jobbet for NIBIO på et svært spennende prosjekt. Foto: Bjørnar Leknes.

Drømmejobb for husdyr-studentene
Dyrs helse og bærekraft er noe av det Tina, Thea og Sagka brenner aller mest for. Flaks da at NIBIO ga dem i både pose og sekk.

– Dette er en greenfeed-maskin. Det er en kraftfôrautomat som måler hvor mye metan kua produserer.

Thea Fjeldstad er ivrig der hun viser oss rundt i melkekufjøset ved Mære landbruksskole i Steinkjer. Hun peker, viser og forteller, omringet av et stort antall voksne kyr, hver på godt over et halvt tonn. Og hun avslører stor innsikt om både dyr og teknologi.

22-åringen fra Asker er snart ferdig med sin bachelor i husdyrvitenskap ved Nord universitet, og er vant til å ha mange baller i luften. I tillegg til studiene har hun flere jobber ved siden av. I januar i år fikk hun enda en, som hun virkelig setter høyt.

Jente med lue og kjeledress i fjøs ved forutlegger. Foto
Nyforelsket: Thea Fjeldstad har vokst opp på et småbruk, og har alltid vært interessert i dyrevelferd. Da hun begynte som student på årsstudium i husdyrvitenskap ved Nord universitet, ble hun forelska i det og gikk videre til bachelor. Foto: privat.

Fikk jobb i NIBIO

Sammen med sine medstudenter Tina Hopstad (25) og Sagka Sundset (22) har hun den siste tiden jobbet for NIBIO, som er et av Norges største forskningsinstitutt.

I tre måneder har de vært viktige brikker i et prosjekt om bioraffinering av gress. Prosjektet kan få store ringvirkninger både nasjonalt og globalt.

Proteinfabrikk, stor maskin inne i en hall. Foto
Norges eneste: Proteinfabrikken på Tuv forsøksgård i Steinkjer er den eneste av sitt slag i Norge. Foto: NIBIO

– Det har vært skikkelig stas å få være en del av dette, sier Sagka Sundset fra Hattfjelldal.

Hun er førsteårsstudent, og føler seg derfor ekstra heldig som har fått vært en del av dette prosjektet.

– Prosjektet er utrolig spennende. I tillegg er det flott å få bli kjent med dem som jobber i NIBIO, sier hun.

Den de har blitt aller mest kjent med i NIBIO er Tonje Westerhus. 24-åringen fra Inderøy er driftsleder i NIBIO Steinkjer. Hun jobber mest på Tuv forsøksgård, hvor de blant annet har Norges eneste bioraffineringsanlegg for produksjon av grønt protein også kalt proteinfabrikken.  

Vil gjøre Norge selvforsynt på protein

Westerhus forteller at prosjektet de har engasjert de tre studentene i, er en del av noe mye større.

Den store tanken er at vi i større grad selv kan produsere det proteinet vi trenger til dyr og mennesker i Norge. Da slipper vi å importere det som for eksempel soya fra Brasil.

Tonje Westerhus, NIBIO Steinkjer

– På Tuv forsøksgård kverner vi og presser gress, slik at vi får to fraksjoner. Én som mennesker og andre én-magede dyr, som for eksempel kylling og gris, kan benytte seg av. Og én som vi kan server til kyrne, såkalt pulp. Den store tanken er at vi i større grad selv kan produsere det proteinet vi trenger til dyr og mennesker i Norge. Da slipper vi å importere det som for eksempel soya fra Brasil, sier Westerhus, før hun forklarer hva pulp er:

Gress-pressing: – Pulp er den pressresten som er igjen etter at gresset har gått igjennom proteinfabrikken, sier driftsleder Tonje Westerhus i NIBIO. Foto: Sagka Sundset.

– Pulp er den pressresten som er igjen etter at gresset har gått igjennom proteinfabrikken. Dette utgjør en betydelig andel av det totale volumet. Det er derfor viktig at også dette nyttiggjøres på et effektivt vis, for at proteinproduksjonen skal være bærekraftig. Hypotesen vår er at kua utnytter pulpen på samme måte som vanlig gress, og at det for henne kommer på det samme om det er gress eller pulp hun får servert.

– Safta som kommer ut inneholder omtrent halvparten av det totale proteinet som er i gresset. Dette vannløselige proteinet kan mennesker, kylling, gris og andre en-maga dyr utnytte, forteller hun. – Resten av proteinet, som er igjen i pulpen, er fiberbunden og ikke like lett tilgjengelig for andre dyr enn drøvtyggere.

Forsøket går altså ut på å se om kyrne både har lyst på og nyttiggjør seg gresset etter at de har fjernet den proteinrike press-safta. Ideen er derfor at denne safta i stedet kan bli brukt som protein i andre sammenhenger, som tilsetningsstoff i fôr til svin og fjørfe.

– Gressprotein inneholder alle de viktige aminosyrene som én-magede dyr trenger, sier Westerhus.

En neve gress. Foto
Framtidas ku-fôr: Prosjektet går ut på å sjekke hvordan kyrnes helse kan bli påvirket av pulpbasert grovfôr. Halve ku-besetningen får derfor pulpbasert grovfôr, mens de andre får servert vanlig grovfôr. Foto: NIBIO.

Dyrevelferd aller viktigst

Men det som er avgjørende å finne ut av, er om det å fjerne denne safta fra gressfôret går ut over velferden eller melkeytelsen til kua. I så fall vil de ikke gå videre med prosjektet.

Ifølge student Tina Hopstad fra Fannrem er det imidlertid mye som allerede tyder på at kyrne slettes ikke hadde det så verst.

– Det største spørsmålet var om det var nok smak i pulp-gresset, og om kyrne i det hele tatt ville spise det. Og det gjorde de. De var like ivrige på å spise pulp som vanlig surfôr, sier Hopstad.

Dame i kjeledress ved ku som ligger inne i et fjøs. Foto
På riktig kurs: Tina Hopstad fra Fannrem i Trøndelag hoppet rett fra årsstudium til bachelor i husdyrvitenskap. – Jeg kunne godt ha tenkt meg å få jobbe i NIBIO en gang i framtida, for jeg trives veldig godt ut fra det jeg har fått gjort så langt, sier hun. Foto: Albertine Vestvik.

Westerhus har det samme inntrykket.

– Vi har en teori om at det ikke har noe å si for kua om gressjuicen er der eller ikke. Det vil vi finne ut av når vi har fått sett på og analysert resultatene etter dette forsøket.

– Dersom det blir som dere håper på, hvilke følger kan det få?

– Da kan det bli aktuelt å satse på dette i større skala både i Norge og i verden ellers der det blir produsert mye gress. Erter og mais til menneskeføde er jo ikke noe vi kan produsere herfra og nordover i landet. Men gress kan vi dyrke overalt.

– Kanskje blir dette et nytt og viktig bidrag som kan sørge for bedre selvforsyning av protein i Norge, sier Westerhus.

En smak av forskning

Kyr på sommerbeite. Blå himmel og grønt gress. Foto
Unikt forsøk: Dette er aller første gang et slikt forsøk er gjort på norsk rødt fe (NRF) og på norske gressarter. – Så det er mye nytt her som ingen vet noe om før vi får sett på resultatene, sier driftsleder Tonje Westerhus i NIBIO. Foto: Espen Hansen Kvikstad.

Og noen av de viktige brikkene i dette prosjektet, er altså tre studenter ved Nord universitet. Hver eneste dag over flere måneder har de hatt et stort ansvar for å bidra til at prosjektet blir vellykket.

Som forskningsassistenter har de blant annet gjort daglige velferdsrunder, dokumentert hvordan kua har det, tatt seg av fôringen og sørget for at kyrne har fått riktig mat til riktig tid på riktig plass og på riktig måte.

Artikkelen fortsetter under videoen:

– Det høres kanskje enkelt ut, men dersom det blir feil er det krise. Om kyrne som skal spise gress får pulp, vil det få store konsekvenser. I verste fall må vi kassere eller utsette hele forsøket, sier Westerhus.

– Og får de ikke fôret til riktig tid, kan vi ikke kjøre statistikk på riktig måte i forsøket. Da må vi potensielt starte på nytt neste år. Så det er veldig viktig at de har gjort en nøyaktig jobb, sier hun.

Kvinne i kjeledress ved ku i fjøs. Foto
Mange jobbmuligheter: Sagka Sundset fra Hattfjelldal har vokst opp med sau i ei fjellbygd, men ser ikke bort fra at hun kan komme til å jobbe med ammekyr etterhvert. – Samtidig høres også læreryrket interessant ut innen dette fagfeltet. Det er så mange muligheter, sier hun. Foto: Bjørnar Leknes.

Studentene har også tatt en hel del prøver som NIBIO skal analysere i ettertid, slik at de vet eksakt hva det er kyrne har spist akkurat den og den dagen. Det dreier seg om alt fra blodprøver og urin- og avføringsprøver, til kraftfôrprøver og velferdsvurderinger.

– Jeg har nok kjent litt på det ansvaret, ja, innrømmer Thea.

– Samtidig har de bedt oss være dønn ærlige. Gjør man feil, så gjør man feil. Da er det bare å si fra. Det viktigste er jo at de får vite om det, sier hun.

NIBIO: – En suksesshistorie

Kvinne i kjeledress inne i et fjøs. Foto
Suksess: Tonje Westerhus er driftsleder ved NIBIO Steinkjer. 24-åringen fra Inderøy er veldig fornøyd med studentene de har engasjert i dette forskningsprosjektet. Foto: Bjørnar Leknes.

Men de har absolutt ingen grunn til å frykte at de får en dårlig attest fra NIBIO. Driftsleder Tonje Westerhus kaller det hele for en suksesshistorie.  

– Studentene har vært så flinke, nøyaktige og pålitelige, og gjort akkurat det de skal. Vi er superfornøyde med hvordan dette ble, og kommer absolutt til å involvere studenter på lignende måte også framover. Vi må jo ha arbeidskraft, så hvorfor ikke bruke studenter når de er så flinke og pliktoppfyllende, sier Westerhus.

Fem damer i kjeledress sammen med kyr i et fjøs. Foto
Suksessfylt samarbeid: Studentene stortrives sammen med forsøksdyrene i fjøset her ved Mære landbruksskole. – Det er veldig positivt også for oss å få vise studentene at vi her på Mære ønsker å bli involvert i forskning og utvikle oss, sier fagarbeider Ingrid Saltvik (bakerst). Foto: Bjørnar Leknes.

Studentene er også strålende fornøyde. Både over å få en slik erfaring fra et virkelig forskningsprosjekt, men også over å få oppleve NIBIO som arbeidsgiver.

– Det er nok en fordel å få ha vært med på dette med tanke på å få jobb senere. Det ser bra ut på CVen at du har vært forskningsassistent i NIBIO, sier Tina Hopstad, og får støtte fra Thea Fjeldstad.

– Denne erfaringen er gull verdt. Det å få mulighet til å lære hvor viktig det er med både forsøksarbeid og grundighet, betyr mye. Jeg visste at slikt arbeid var nøyaktig, men ikke at det var så mye man må være nøye med, sier hun.

Denne erfaringen er gull verdt. Det å få mulighet til å lære hvor viktig det er med både forsøksarbeid og grundighet, betyr mye.

Thea Fjeldstad, student
Ung kvinne i kjeledress som koser med kalv i fjøs. Foto
Bra å ha på CV-en: – Jeg har søkt på flere jobber i det siste. Når jeg er i jobbintervju opplever jeg at mange arbeidsgivere tar meg ekstra seriøst når de får vite at jeg har jobbet ved NIBIO, sier Tina Hopstad. Foto: Albertine Vestvik.

Husdyrvitenskap

Vil du være med å utvikle morgendagens matproduksjon, sikre god dyrevelferd og bidra til et bærekraftig landbruk?

Oppstart: Høst 2024
Studiepoeng: 180
Søknadsfrist: 15. april 2024

Les mer om studiet