Denne artikkelen er over ett år gammel.
Forskningsrådet har bevilget midler til seks forskningsprosjekter om helse i kommunene. Av i alt 95 millioner kroner, går 16 millioner kroner til et nyskapende forskingsprosjekt ved Nord universitet.
I dette prosjektet er hensikten å få økt kunnskap om unges recovery-historier – det handler om å leve med eller oppleve bedring av psykiske helseproblemer. Det de forteller skal brukes for å lage interaktive og grafiske fortellinger og dataspill som andre i samme situasjon kan ha nytte av.
Det er ikke bare historier som viser en "rettlinjet vei" som vi søker etter, sier prosjektleder Kristin Berre Ørjasæter.
– Det kan i like stor grad være historier som inneholder elementer av motgang eller kamp, og eller av opplevelser av deres styrker og suksesser, så vel som beskrivelser av å holde ut, sier hun.
Vil ha tak i ungdommenes egne historier
– Vi skal samle inn historier fra unge voksne (16-30 år) for å få deres egne ord på hva som skal til for at de skal ha det greit, sier prosjektleder Kristin Berre Ørjasæter.
Hun mener det er behov for å tenke nytt om tjenestene og støttetilbudet for unge med psykiske problemer.
– Forskning tyder på at andelen unge som sliter er økende og at mange velger å ikke oppsøke hjelp og støtte. Dette kan handle om flere ting; at de mangler kunnskap om psykiske problemer, at de ikke vet hva som finnes av hjelp og støtte, stigma, eller at tilbudet som eksisterer ikke passer eller er fleksibelt nok, sier hun.
Hun tror at unge sitter med mye kunnskap om hva som oppleves hjelpsomt når de sliter psykisk og at dette kan være en inspirasjon og støtte til andre som er i liknende situasjoner.
– Vi vet lite om hva som kjennetegner unges recovery-historier og hvordan slike historier benyttes av andre unge eller fagfolk som møter dem, sier hun.
Involverer Mental Helse Ungdom og studenter
Det skal samles inn recovery-historier som de unge selv allerede har publisert i ulike fora (eksempelvis bøker, nettsider, blogger, videoer på sosiale medier) og historier de ønsker å skrive/lage og donere til selve studien.
Arbeidet vil involvere studenter ved spill og opplevelsesteknologi, Nord universitet, Mental Helse Ungdom, samt unge mennesker som får psykisk helsehjelp – de skal teste om historiene som er innsamlet og bearbeidet påvirker dem positivt. I tillegg er det flere andre eksterne samarbeidspartnere i prosjektet.
– Hvis vi lykkes med å utvikle digital helseteknologi (som er tilpasset unges behov) kan vi bidra til at unge får tilgang til andres bedringshistorier og benytte disse aktivt i egen bedringsprosess, sier Ørjasæter.
NEON Young Norway er et innovativt forskningsprosjekt hvor hensikten er å få økt kunnskap om unges recovery-historier.
Forskningsprosjektet består av fire arbeidspakker:
- NEON Young Collection: Innsamling av recovery-historier fra unge mennesker (16-30 år) som sliter med psykiske problemer og som tidligere har publisert historier.
- NEON Young Implementation: Denne arbeidspakken fokuserer på hvordan unge mennesker og profesjonelle forstår og benytter recovery-historier i det daglige.
- NEON Young Games: Utvikling av social impact games, interaktive grafiske historier og romaner inspirert av fortellingene.
- NEON Young Intervention: Utvikle en kompleks digital helseintervensjon av historier, spill og interaktive, grafiske historier og romaner skreddersydd unge menneskers behov.
Prosjektgruppen vil bestå av:
- Nord universitet: Kristin Ørjasæter, Cathrine F. Moe, Helga Sigurdardottir og Victor Perez Colado;
- University of Nottingham: Mike Slade, Stefan Rennick-Egglestone, Fiona Ng og Joy Llewelyn-Beardsley;
- NTNU: Ottar Ness; Nasjonalt senter for e-helseforskning: Terje Solvoll;
- Mental Helse Ungdom: Adrian Tollefsen;
- Snåsa kommune (Ragnhild Moum Agle) og Åfjord kommune (Victor Valderaune og Sissel Braseth)