Rektor er optimist – håper på snarlig finansiering av nasjonalt senter

For tredje år på rad søker Nord universitet om statlig finansiering til en senteretablering, gjennom et satsingsforslag utenfor rammen for statsbudsjettet 2025.

Samfunnssikkerhet er en av Nords fire tematiske hovedsatsingsområder. Under åpningen av De regionale sikkerhetsdagene 2023, fortalte rektor Hanne Solheim Hansen at både ledelsen og fagmiljøene ved universitetet opplever å få mange positive tilbakemeldinger på ønsket om å etablere et Nasjonalt senter for beredskap og samvirke i Bodø.

– Så langt har vi fått mange klapp på skulderen, og skryt for at det er en positiv og riktig satsing, uten at det har ført til en finansiering. Men styret til Nord har ikke gitt opp, så vi har ført det opp igjen for statsbudsjettet 2025, sier hun optimistisk.

Unikt, verdifullt og kostnadseffektivt

– Vi tror at tiden jobber for oss. Ikke minst gjennom de anbefalingene som Totalberedskapskommisjonen har kommet med i sin rapport. Der er det identifisert flere sårbarhetsområder i samfunnet, som myndighetene våre er nødt til å bidra på for at Norge skal få dette til. Lokal og regional beredskap er viktig, og Nords pågående arbeid på dette området er unikt, verdifullt og kostnadseffektivt, sier rektoren.

Årets konferanse hadde kommunal og regional beredskap i Nordland og Trøndelag som tema. Deltagerne kom både fra sentrale og regionale myndigheter, nødetater, kommuner, næringsliv og flere utdanningsinstitusjoner, samt forskere og frivillige.

Hans-Petter Aasen (Sp), statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, og Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) var også blant innlederne. Under tema-fanen «Små steder, store utfordringer», belyste de hvorfor De regionale sikkerhetsdagene er viktig.

– Temaet har aldri vært viktigere enn nå, hvis vi ser dette ut fra den globale situasjonen, sier Aasen.

Han benyttet anledningen til å berømme konferansekomiteen for å løfte tematikken.

– Dette er noe Nord universitet har vært svært gode på, over tid, sier han.

Beredskap: – Regjeringens viktigste satsingsområde

– Utfordringene vi møter på små steder, henger også sammen med utfordringene man ser regionalt og nasjonalt. Norge er mangfoldig, og det er store forskjeller mellom ulike landsdeler, sier Aasen.

– Enkelte områder er tett befolket, men veldig mange områder er ikke det. Og for regjeringen er det viktig å se hele landet. Når vi snakker om beredskap, så skal det være slik at alle skal føle trygghet for at de får hjelp når de trenger det. Og at de føler at deres sikkerhet blir ivaretatt. Derfor må tjenestene rigges slik at de skal kunne håndtere større hendelser i hele landet. Og den desentraliserte beredskapsmodellen vil aldri gå av moten, sier Aasen.

Han understreket at beredskap, både når det gjelder forsvar og sivil side, er løftet frem som det viktigste satsningsområdet for regjeringen.

Rektor Hanne Solheim Hansen trekker også de store linjene:

– Bodø spiller en veldig sentral rolle i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Blant annet er Hovedredningssentralen og andre sentrale ressurser lokalisert her. Vi har også Forsvarets operative hovedkvarter her i Bodø.

– Nå håper vi, med utgangspunkt i forsvarssjefens ønske om at NATOs nye hovedkvarter i Nord-Europa skal legges til Bodø, at det også kommer hit. Alt dette blir enda viktige for vår nasjonale forsvarsstrategi, når Finland er, og Sverige snart skal bli, NATO-medlem, sier hun.

Rektor: – Betydelig økt interesse

– Sikkerhet og beredskap er ikke bare viktig for Nord universitet på grunn av geografi. Samfunnssikkerhet er en av våre hovedsatsinger. Vi har over lang tid arbeidet systematisk for å bygge kompetanse innenfor samfunnssikkerhet- og beredskapsfeltet. Det gjør vi for å dekke det kunnskapsbehovet som er nødvendig for å få til en god og bærekraftig samfunnsutvikling, som gir oss et trygt samfunn.

– Vi har, helt siden vi startet på vårt arbeid med dette, merket at den offentlige interessen og forståelsen av samfunnets kompetansebehov, har blitt betydelig større. Det gjelder både etter koronapandemien og Russlands angrepskrig, sier Solheim Hansen.

Når det gjelder samfunnssikkerhet, så er det Nord universitet som har kommet lengst. Det har vi gjort gjennom å koble forskning, utdanning og samhandling med ulike beredskapsaktører innenfor sikkerhet og beredskap, særlig innen samvirke.

Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet

Rektor trekker frem at satsingen er flerfaglig, og at aktivitetene er knyttet til flere sterke fagmiljøer ved Nord universitet.

Nordlab og Øvelse Nord står sentralt

Nordlab og Øvelse Nord er to av pilarene i Nords satsing.

– Vi skal fortsette å bygge dette opp over mange år fremover, og er støttet både av fylkeskommunen, statsforvalteren og Bodø kommune. Kompetansen er bygget i samarbeid med andre etater. Vi har nådd et kompetanse- og aktivitetsnivå som tilsier at en ytterligere utvikling mot etablering av et nasjonalt ansvar innenfor beredskapssamvirke, bør finansieres og etableres ved Nord, sier hun.

Nord universitet har også siden 1996 hatt regi på Øvelse Nord, som er en fullskala beredskapsøvelse. Øvelsen har blitt arrangert i samarbeid med alt fra politi, brann, helsevesen, heimevern, Hovedredningssentralen, Kystvakten og Luftforsvaret.

– Flere hundre studenter, både på bachelor- og masternivå, deltar hvert år på øvelsen, sammen med ansatte ved universitetet. I forbindelse med øvelsen har vi også årlige og svært gode fagseminarer med ulike målgrupper.

– Tilbakemeldingene vi får på hver av disse enkelttiltakene, er nesten alltid at «Dette er noe vi må kunne mer om!». Derfor er også De regionale Sikkerhetsdagene svært viktig, sier hun.