Dette spørsmålet står i sentrum under Lytring i Stormen bibliotek, tirsdag 26. september 19:00.
– Tidstrendene er påfallende, sier Ottar Bjerkeset, psykiater og professor ved Nord universitet. Bjerkeset sitter i panelet under tirsdagens debatt i Stormen, som også strømmes på lytring.no
– De siste ti årene har ungdom rapportert stadig mer med angst, depresjoner, søvnvansker og voksenplager som fatigue, utmattelse og andre stressymptomer.
Denne kunnskapen kommer fra forskningsprosjektet «HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag», som har fulgt opp ungdom mellom 13-19 år i 30 år og blant annet spurt dem om deres psykiske helse.
Men er virkelig foreldrene ansvarlig for ungdommenes problemer? Bjerkeset peker på et mer nyansert forklaringsbilde.
– Ungdommene har måttet forholde seg til en rekke nye fenomener de siste tiårene. Økt involvering fra foreldre er et av dem, men også bruk av mobiltelefon og sosiale media, pandemi, klimabekymring, og robotisering av yrker som skaper usikkerhet om fremtiden og hva de skal studere, sier han.
– Mitt inntrykk som psykiater er av ungdommene nå rammes av eksistensielle plager vi hadde mye mindre av for 20 år siden.
Hvordan har det blitt slik?
Likevel, foreldrene må ta sin del av skylden.
– Mange foreldre ønsker i stor grad å fasilitere barn og ungdoms generelle utvikling. Fri lek blir ofte erstattet av organisert idrett. Det er ikke lenger barna som bestemmer når leken begynner og slutter, og hva den skal inneholde, sier Bjerkeset.
– Samtidig er nok foreldres manglende involvering på områder som mobiltelefon- og skjermbruk betydelig viktigere faktorer for barn og ungdoms psykiske helse enn overbeskyttende foreldre.
Nord-forskeren får støtte av Markus Lindholm, som er professor ved Steinerhøyskolen. Han mener de skjøre ungdommene i stor grad er skapt av mangel på fri lek i barndommen.
– Vi lever i en kultur som søker å skape en risikofri barndom. Barna skal ikke klatre i trær eller falle på sykkel. Barnehager legger gummimatter på bakken, slik at barna ikke skal falle å slå seg, sier Lindholm.
– Den frie leken er nesten borte. Det er et kjempeproblem.
Mangler risikokompetanse
Professoren peker på forskning som viser at femåringer som slår seg fysisk gjennom lek, tåler motgang bedre senere i livet.
– Disse folka har lært at du kan få deg et blåmerke både på kneet og i sjela, og likevel komme deg videre i livet.
Lindholm trekker frem begrepet hypersensitivitet for å beskrive ungdom og unge voksne som har vokst opp i en overbeskyttet barndom. Han viser til forskning, særlig ved NTNU, som viser sammenheng mellom en barndom som skjermer barn fra risiko og senere hypersensitivitet.
– Mange høgskoler og universiteter har problemer med studenter som blir veldig fort krenket, som blir forulempet av andre synspunkter enn sine egne, sier han.
– Arbeidslivsledere får inn nyansatte fra årskullene med såkalte bomullsbarn som ikke er i stand til å vurdere risiko. De har ikke utviklet noen musikalitet i forhold til hva som er farlig og hva som ikke er det. Noen er overdrevent redde, mens andre er uvørne.
Slå av skjermen
Så hva er løsningen på den nåværende epidemien av hypersensitivitet? Å vende oppmerksomheten vekk fra skjermen og ut i det fri, er en god start.
– Fri lek er utrolig verdifullt. Ingen skjønner helt hva lek er, det er ikke fullstendig mulig å rasjonalisere, men det er en fantastisk egenskap som blant annet lærer barna å tåle motgang, sier Lindholm.
– Vi må bli klar over at utstrakt bruk av nett i undervisning og på fritiden, virker veldig innskrenkende på barns evne til å initiere lek.
- Les også: Ved studentanes side - frå start til mål
