Unik praksis for framtidas vernepleiere

NIL Diamonds er et fotballag for utviklingshemmede i alle aldre, der det viktigste av absolutt alt er stor spillerglede! Dette er også praksisplassen til et knippe vernepleierstudenter ved Nord universitet.

Til stor og gjensidig glede både for studenter og spillere.

– Jeg synes det er artig og jeg lærer nye ting som jeg ikke har kunnet fra før. Jeg prøver å score mål, være sosial og ha det artig med laget, sier Tine Gladsø.

Jeg blir veldig glad inni meg når jeg scorer mål!

Tine Gladsø

Gladsø er en av rundt tretti fotballspillere på Namsos idrettslag sitt lag NIL Diamond, som samler spillere med utviklingshemminger til dyst hver uke.

For en gjeng vernepleierstudenter ved Nord universitet er dette praksisplass.

– Det er et bra alternativ til vanlig praksis. Alle vennene mine valgte å søke etter å ha snakket med studentene som hadde praksis her i fjor, sier Håvard Myrseth Bjelland.

Mye planlegging

Det er et bredt oppdrag studentene har gjennom året, og selv anslår de at 70 prosent av tiden går til planlegging. Det innebærer både kamper, cup og treninger.

– Vi planlegger økter og alt av turneringer. I tillegg må vi huske å gi beskjeder til pårørende og ledsagere via Facebook. Så det blir mange påminnelser og beskjeder i tillegg til selve økta hver uke, sier Trym Kyseth Solum.

Sol Hege Elden Urtegård har valgt å søke seg til denne praksisen, blant annet fordi hun interesserer seg for organisasjonsarbeid.

– Det er en annen måte å bli kjent med brukerne våre på. Det er en frivillig aktivitet som de har valgt å være med på, og det er artig å ta del i samspillet mellom dem, sier hun.

Få fritidstilbud

Personer med funksjonshemminger har få tilrettelagte fritidstilbud, og det motiverer studentene.

– Vi vil gjøre vårt beste for at tilbudet de har er så godt som mulig, sier Øystein Opstad.

Vanligvis er det mellom ti og tjue spillere på trening, og de er fordelt på et femmerlag og sjuerlag, basert på ferdigheter og ambisjoner.

Det er stort aldersspenn, der den yngste spilleren er 15 år mens den eldste er rundt 60 år.

– Inndelingen gjør at de får trent mest med dem de spiller med i cup og turnerigner, sier Trym Kyseth Solum.

– Det gjør også at de får mestringsfølelse fordi de spiller med noen nært sitt eget nivå, sier Urtegård.

Godt samhold

Trenerne beskriver spillerne som en veldig sammensveiset gjeng, som dukker opp på trening også når de er skadet. 

– Det er et fint samhold. Det betyr mye for dem å ha dette tilbudet, det er helt klart, sier Opstad.

Noe som kan være utfordrende med rollen de har, er at den innebærer en kombinasjon av en profesjonell og en privat rolle.

– Vi har relasjonen trener til spiller, samtidig som vi prøver å knytte vennskapelige bånd. Vi er en del av laget vi også, og er med på å støtte opp og være sosiale selv, sier Solum.

Det jubles uansett hvilken side det scores på. Mål er mål!

Trym Kyseth Solum, vernepleier-student

Laget hadde også ønske om at nivået skulle legges så høyt som mulig, derfor er det mye fokus på å utvikle spillerne også.

– Vi behandler dem som en trener ville gjort på et hvilket som helst lag, sier Opstad.

Han forklarer at de i starten måtte øve på hvilken side man skulle score.

– Men det jubles uansett hvilken side det scores på. Mål er mål, sier Solum.

Gir tilhørighet

Trenerne forteller at de ofte ser at spillerne legger ut om hvor bra de har det på laget på Facebook. 

– De skryter av både oss og medspillerne, og skriver for eksempel at i dag har vi spilt skikkelig bra. Vi ser at det betyr mye, sier Opstad.

– De tar godt vare på hverandre. På den måten lærer vi noe av dem også, sier Sol Urtegård.

– Det er noe de gleder seg til hver uke, legger Solum til.

Selv om laget er i Namsos, er spillerne fra flere steder i området. De som kjører lengst for å være med, kommer helt fra Steinkjer. Det er over en times kjøretur unna.

– Dette er et fellesskap for dem utenfor den boligen de bor i. Mange av dem har blitt kjent med hverandre gjennom fotball, sier Urtegård.

Blir glad

– Jeg er interessert i fotball og det er gøy å møte alle sammen. Det gjør meg glad, sier Lisa Malin Kleven Fløan. Hun har spilt i flere sesonger for NIL Diamond.

Hun er født og oppvokst i Namsos og bor i et bofellesskap i byen. Hennes avdøde far var den som vekket fotballinteressen hennes.

– Jeg hadde en pappa som var med en del og kikket på, men han er ikke med lenger nå. Jeg savner pappa litt ekstra når jeg er på trening, og skulle ønske han var der å heia på, sier hun.

Samtidig er det gode minner. En ting hun har lært av sin far er å gjøre en god innsats.

– Jeg er litt redd ballen, men jeg prøver å gå på likevel, sier Fløan.

Lærer og erfarer mye 

Studentene er ikke i tvil om at de har mye igjen for å trene Fløan og kompani.

– Jeg ser viktigheten av å ha slike tilbud mer enn jeg gjorde før, sier Kristoffer Melby Enger.

Studentene får mye trening på å forholde seg til mange ulike personligheter.

– Vi lærer veldig mye, deriblant organisering og hvordan prate med spillerne, sier Håvard Myrseth Bjelland.

– Alle spillerne er ulike og det er ulikt hvordan vi snakker til dem, sier Trym Kyseth Solum

– Det er en stor gruppe med ulike individer. Det er utfordrende å se alle for den de er, sier Øystein Opstad.

Veiledes av erfaren trener

Fotballklubben stiller på sin side opp med en praksisveileder for studentene. Han har lang fartstid som fotballtrener og har også mye erfaring med pedagogikk. 

– Vi kan ta opp vanskelige dilemmaer og spørsmål som vi har behov for å reflektere rundt når det oppstår ting på trening eller kamp, sier Opstad.

Nicolai Hovdal Bruvold forteller at en utfordring kan være å forklare noen som ikke får spille sjuer-fotball hvorfor, selv om det er det de ønsker.

– Da kan det ende med gråt, og det er mange utfordringer av den typen. Med praksisveileder snakker vi om hva vi kunne gjort annerledes, sier Bruvold.

Fordeler oppgaver

For å rekke over alt og huske alle detaljer, har studentene fordelt oppgaver mellom seg. Noen er pårørendekontakt, en er medieansvarlig, en ansvarlig for femmerlaget og en for sjuerlaget. 

– Vi har et par poteter som gjør ulike ting, men de fleste har klare roller og det har falt litt på plass etter hvert, sier Solum.

– Det er for oss om å huske på og tenke over alt vi lærer, for det skjer så mye, sier Håvard Myrseth Bjelland.

Det slutter Nicolai Hovdal Bruvold seg til. 

– Det blir så vanlig når vi gjør det hver uke. Det minner meg mye om da jeg selv spilte på gutter-14 for fem år siden. Derfor må vi være bevisste på hva vi lærer for å ta det innover oss, sier han.

Studentene jobber tett sammen og holder løpende kontakt med hverandre.

– Det er veldig viktig å dele opp ansvaret, ellers blir det fort rotete. Veldig greit å ha det ryddig, for det er nok utfordringer som det er, sier Nikolai.

Fint å ha noe å gjøre

For spiller Tine Gladsø har det vært viktig å ha fotball i livet sitt de siste fem-seks årene.

– Det er artig å ha noe å gjøre på dagene og kveldene, sier Gladsø.

For medspiller Kjersti Sormbroen er det i tillegg til det sosiale, viktig å trene.

– Jeg må trene mye, fordi jeg har en muskelsykdom, forklarer hun.

Og selv om hun sier hun blir varm i hjertet av å vinne, betyr ikke det alt.

– Vinn og tap med samme sinn. Det er ikke farlig å tape. Det er bare å ta det som kommer, sier Sormbroen.