Varige skader eller sykdom i sentralnervesystemet gjør at du vil ha god nytte av høyt kompetente helsearbeidere, som hjelper deg i å bedre funksjon, aktivitet og deltakelse i hverdagslivet.
Ved Nord universitet campus Bodø, tilbys en sjelden videreutdanning på masternivå i nevrologisk rehabilitering, med tre emner:
- utvidet klinisk resonnering
- balanse, gange og detakelse
- trunkus kontroll, håndfunksjon og deltakelse.
Fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og idrettspedagoger fra hele landet har stått i kø – og strømmet til Bodø for å få med seg dette unike studiet. Det er det eneste av sitt slag i Norge, som gir både klinisk, praktisk og teoretisk kompetanseheving.
– Vi øver på å gjøre det mulig for "pasienten" å reise seg fra sittende til stående stilling, med mest mulig egenaktivitet. Det er fristende å dytte og bare løfte pasienten opp, men de skal jo gjøre det selv, da det for personer uten skade i sentralnervesystemet, er automatiske bevegelser.
– Vi skal bare gi retningen, støtte og optimalisere forutsetningene for å reise seg, forklarer fysioterapeut Camilla Gjerde Andressen fra Helse Bergen.
Sammen med sykepleier Annette Wisth fra Nordlandssykehuset Bodø og fysioterapeut Lars Rossvik fra Vefsn kommune, Mosjøen, øver de i grupper av tre på å være «pasient».
Stedet er campus Bodø, og studentene er på sin andre fysiske samling i det som er en 30 studiepoeng lang videreutdanning og fordypning innen Master i helsevitenskap. Studiet går over tre semester og startet opp for aller første gang høsten 2023.
Rift om studieplassene
– Vi har studenter fra Sørlandet i sør til Troms i nord, både fra land og by. Studiet er et klinisk, praktisk og teoretisk studium, som leverer på landsbasis, forteller professor Britt Normann ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH), Nord universitet.
Det kom inn langt over 100 søknader for studiet i Nevrologisk rehabilitering. Det var opprinnelig 20 studieplasser, men disse ble økt til 28 på grunn av den høye etterspørselen.
Samtlige studenter arbeider daglig med personer med funksjonsutfordringer, som følge av skade eller sykdom i sentralnervesystemet.
– Vi blir aldri utlært
– Det finnes veldig lite videreutdanning innen nevrologi. For meg handler det om at jeg jobber med nevrologiske pasienter og ønsker å gjøre en god jobb, sier Andreassen.
Studentene er enige om at de i dette faget aldri kan bli utlært.
– Det er så komplekst, slik at du må bare henge med i utviklingen av faget, sier Rossvik.
På samme tid slår nevrologiske skader ofte helt ulikt ut ved samme skade eller sykdom hos to pasienter.
– Vi jobber for at studentene skal bedre sin handlingskompetanse innen nevrologisk rehabilitering, slik at de kan bidra til individualiserte og bedre tilpassede tiltak for den enkelte, sier førsteamanuensis Ellen Christin Arntzen ved FSH.
Hun og Normann berømmer studentene på dette første kullet. Alle 28 studentene stiller til alle samlingene, både de digitale og de fysiske samlingene i Bodø.
– Det er veldig positivt, og lover bra for studiet, sier Arntzen.
Nevrologisk rehabilitering et studietilbud for fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og idrettspedagoger med bachelor i idrett, som jobber klinisk med optimalisering av funksjon hos personer med skade eller sykdom i sentralnervesystemet.
Utdanningen fremmer livslang læring og helsefremming for utsatte grupper i samfunnet.
Nevrologi
er læren om sykdom eller skade i nervesystemet. Nervesystemet deles inn i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen), det perifere nervesystemet (alle de av kroppens nerver som ligger utenfor hjernen og ryggmargen), samt det enteriske nervesystemet (nervene i tarmsystemet).
Sentralnervesystemet har, som annet levende vev i kroppen, mulighet for plastisitet eller endring også etter skade eller sykdom. Plastisitet er bruksavhengig. Hva mange gjør og hvordan man beveger seg etter en skade eller sykdom, er derfor vesentlig for mulighet til restitusjon og gjenvinning av funksjon.
Nevrologisk rehabilitering omhandler optimalisering og gjenvinning av funksjon, aktivitet og deltakelse for personer som er rammet av sykdom eller skade i det sentrale og/ eller det perifere nervesystemet. Rehabiliteringen skal inneholde målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Tjenestene skal være persontilpasset og ta utgangspunkt i den enkeltes livssituasjon og mål. De skal bestå av koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Målet er at den enkelte får mulighet til å oppnå mest mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse.
Kilde: Lovdata, Helse og omsorgsdepartementet, Helse Norge, Legeforeningen, Store norske leksikon, NTNU.