Er vi forberedt på en mulig krig?

Beate Steinveg og Ann-Kristin Moldjord

Beredskap: Ikke vær naiv. Vær bevisst, oppfordrer forsker Beate Steinveg ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet og Ann-Kristin Moldjord i Bodø og Nordland Ap. Foto: Lise Fagerbakk

Er vi forberedt på en mulig krig?
Verden er i endring og landene rundt oss øker bevilgningene til Forsvaret og ruster opp sin beredskap. Men hva gjør Norge? Hører, og gjør vi noe?

I Sverige bes innbyggerne om å forberede seg på krig.

I Finland har de forberedt seg på en krig siden forrige krig, og har beredskapslagre over hele landet.

I Norge derimot. Hva skjer?

– Vi får det som ligner en reklamebrosjyre i posten om at det er lurt å lagre vann, sier Ann-Kristin Moldjord, leder for Bodø Ap, retorisk til et titalls tilhørere på Nord universitet en formiddag i februar.

Foredraget «Global verden – lokal styring», setter forstørrelsesglasset på tingenes tilstand i en stadig mer geopolitisk urolig verden i våre nære områder. Hva skjer? Hvor? Hvordan kan det påvirke oss i våre lokalsamfunn? Hva gjør vi?

– Myndighetene, Forsvaret og PST forbereder seg, men det er ingen som snakker med innbyggerne. Det virker som de er redd for å skremme oss. I Sverige fikk alle innbyggerne en brosjyre med tittelen «Når krigen kommer». Jeg tror vi må tørre å snakke om dette. Snakker vi om situasjonen kan vi også bevare tilliten, sier Moldjord, tidligere student ved Nord universitet i studiet bachelor i internasjonale relasjoner.

Konkret er den norske anbefalingen at alle sørger for seg og sine i alt fra to-tre dager, til en uke. For det som tituleres som «hendelser og kriser», «vær og natur», «hus og hytte» og «varsling og informasjon».

Jo mer vi krangler lokalt, jo bedre er det for fremmede makter

Ann-Kristin Moldjord, Bodø Ap

En felles fiende

Snakker vi om det er det ikke bare tilliten som bevares. Det vil også fungere mer samlende i en tid hvor utfordringene står i kø.

– Nordområdene er i endring. Men hva er det som er endring? Er det politikk, klima eller folk – vi i fredelig Norge må da tenke over hva som kan skje dersom isen smelter og det går an å seile gjennom Nordøstpassasjen. Vil Russland da slippe båter gjennom, eller vil Kina gjøre avtaler, spør Moldjord.

– Men vi har jo NATO?

– Vi er med i NATO, men vi og våre naboland har forskjellige behov og interessefelt, slik at vi må passe på vår egen sjøgrense, sier Ap-lederen, som viser til at det også virker samlende med en felles fiende.

Det gjelder både lokalsamfunn, regioner og land.

– Vi er ikke en uniform masse i nordområdene. Vi er alle forskjellige, derfor er det viktig å snakke sammen. Det er enklere å bevare freden når vi kjenner hverandre: «Du skyter ikke kompisen din!» Samtidig må vi ha noen felles fiendebilder. En felles fiende virker samlende. Fellesskapet kan vi bevare fred i verden, sier hun.

Samtidig gjelder det å være bevisst på hva som skjer i verden. Krig og vold rykker stadig nærmere og da nytter det ikke bare med en kanne vann i alle hjem.

– Her i Norge sier vi, nei – det blir jo ikke krig. Det er naivt. Vi må være bevisste. Når vi nå for eksempel diskuterer skolestruktur i Bodø, må vi være bevisste på situasjonen i Europa. Kommer det en krig til trenger vi for eksempel alle skolene for å kunne ta imot alle som flykter. Er det da riktig å legge ned skoler eller er det lurt å ha litt å gå på, spør hun før hun svarer:

– Jeg skal ikke avgjøre dette, men vi må alle tenke over hva som er viktig for vår kommune. Vi må tenke over hvordan vi best kan forberede våre innbyggere på hvordan vi best kan bidra i et krigsrammet Europa og at det kan bli krig også her, sier Moldjord.

Valgvake

Parallelt med urolighetene i Europa, nærmer USA seg et nytt presidentvalg. Dette er en så stor verdenshendelse at Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) da inviterer til: «Sett fra Nord»: Valgvake, presidentvalget i USA.

Det er etter hvert vanskelig å skille mellom fakta og fiksjon – og den hybride trusselen henger også over oss.

Samtidig har vi KI, og ungdom bruker allerede TikTok som sin hovedkilde til informasjon. Hvor lurt er det?

– Hvis du får all din informasjon via sosiale medier, hvordan vet du at det er riktig det som blir fremstilt? Det vet du ikke. Dette fører til at vi som samfunn blir mer proteksjonistisk. For det er noen andre som siler informasjon du tar til deg, sier Moldjord.

Men ting skjer. I mars legger regjeringen fra Totalberedskapsmeldingen, hvis mål er å skisse opp målrettede tiltak som styrker den sivile beredskapen i hele landet.

Det vil også komme flere foredrag og arrangement i anledning FSV sin 50-årsfeiring med arrangementsserien «Sett fra Nord». Disse arrangementene er åpne for publikum.

Internasjonale relasjoner

Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme eller sikkerhetspolitikk? Da er bachelor i internasjonale relasjoner studiet for deg.

  • Oppstart: Høst 2024
  • Studieform: Heltid
  • Språk: Norsk
  • Studiepoeng: 180
  • Studielengde: 3 år
  • Opptakskrav: Se kravene
  • Søknadsfrist: 15. april kl. 23.59 (For realkompetansesøkere: 1. mars 2024)

FSV 50 år

I 2024 blir Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) 50 år. Dette markeres med ulike arrangementer gjennom hele året.

Arrangementene er åpne for ansatte, studenter og alle andre som har interesse av temaene som tas opp.

Neste arrangement i serien «Sett fra Nord» skjer 22. mars. Sett av datoen!:

Da arrangerer forskningsgruppen for internasjonale relasjoner seminaret «Sett fra Nord»: Russisk signalering i nord før og etter invasjonen av Ukraina. Sted: Nord universitet, campus Bodø i auditorium Stein Rokkan (A2) klokken 10:15-12:00.

Alle arrangement blir publisert på Nord universitet sin hjemmeside, under arrangementer.

Kontaktperson