Økt behov for kunnskap: Gitt utviklingene på den internasjonale arenaen og i våre nærområder, kan ikke Norge «være seg selv nok». Det er i økende grad behov for kunnskap om og kompetanse på internasjonale forhold, selv også i små og mellomstore kommuner her nord, skriver kronikkforfatterne. Arkivfoto: Grethe Elvenes.
Verden kommer stadig nærmere. Globale strømninger og internasjonale trender påvirker norsk samfunnsutvikling, norsk nasjonal sikkerhet og Norges mulighet til å fremme nasjonale interesser. Internasjonale utviklinger får også i økende grad konsekvenser på det lokale nivået i Norge, og påvirker norsk kommunalpolitikk og samfunnsforhold. Derfor blir det også i økende grad viktig at vi utdanner mennesker med kompetanse om internasjonale forhold.
Bodø-regionen er en av landets fremste kunnskapsklynger innen sikkerhet og beredskap. Her er fagmiljøer som Forsvarets operative hovedkvarter, Kystvaktens hovedkvarter, Hovedredningssentralen og Politihøyskolen. I tillegg til konsentrasjonen av forsvars- og sikkerhetsaktører i Bodø-regionen, har Nord universitet en ledende nasjonal posisjon innenfor disse tema. Nord universitet er vertskap for Øvelse Nord – den største fullskala beredskapsøvelsen i Europa i regi av et universitet, og huser NORDLAB – Senter for beredskap og samvirke i nordområdene.
Nord universitet sin Strategi 2030 viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske region og beskriver at Nord universitet skal styrke sin samfunnsvitenskapelige nordområdeforskning. Strategien understreker videre at universitetet skal bidra til å skape et trygt, demokratisk samfunn gjennom kunnskapsutvikling om risiko og sårbarhet. Samfunnssikkerhet er derfor ett av de fire fokusområdene til universitetet.
Internasjonale forhold utgjør rammene for nasjonal sikkerhet og samfunnsutvikling, men premissene for norsk sikkerhetspolitikk er i endring.
Dette skyldes særlig tre forhold.
For det første, fordi forholdene mellom stormaktene, samt mellom stater mer generelt, er i endring. Økt stormaktsrivalisering og Russlands fullskala invasjon av Ukraina har også påvirket rammene for internasjonalt samarbeid. I Etterretningstjenestens trusselvurdering fra 2024 poengteres det derfor at “Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår”. Russlands militære kapabiliteter og krig i Europa er selvsagt en viktig årsak til dette, men også Kina og landets interesser og aktiviteter – særlig hva angår kontroll over naturressurser i Arktis og nordområdene – advares det om i trusselvurderingen. De senere år har også antall væpnede konflikter i verden økt, og stadig flere av disse blir internasjonaliserte. Situasjonen i Midtøsten nå er særlig bekymringsfull.
For det andre, har globalisering og digitalisering medført at kriger og væpnede konflikter geografisk fjernt fra Norge i større grad enn tidligere også kan påvirke folkeopinionen og ulike etniske og religiøse grupperinger her hjemme. Islamsk terrorisme, men også høyreekstremisme, vurderes fortsatt å utgjøre en trussel i Norge. Krigen i Israel-Palestina, koran-brenning og debatten om svensk medlemskap i Nato, har bidratt til større motsetninger mellom jøder og muslimer, og økt graden av så vel antisemittisme som islamofobi både i verden som helhet og innad i Norge.
Skillet mellom krig og fred er dessuten i ferd med å delvis viskes ut, og dagens kriger føres ikke bare på slagmarken, men også med bruk av såkalte hybride trusler eller sammensatte virkemidler. Dette inkluderer alt fra oppkjøp av - eller angrep på - kritisk infrastruktur, sanksjoner, cyberangrep, spredning av konspirasjonsteorier, nøring oppunder politiske motsetninger, desinformasjon, valgpåvirkning osv. Hovedformålet er å bidra til polarisering og skape politisk mistillit, og slik ødelegge demokratiet innenfra.
Relatert til dette er også en tredje faktor: nemlig en økende grad av populisme, nasjonalisme og framvekst av autoritære regimer som vi ikke lengre bare finner «i land vi ikke liker å sammenligne oss med», men også i våre naboland og hos våre allierte. Valget i USA i november i år vil være særlig viktig i så måte. En eventuell valgseier for Donald Trump kan komme til å bli spikeren i kisten for demokratiet i USA slik det har vært, og også for hele det transatlantiske samarbeidet og Nato-pakten. Samholdet i EU vil trolig også bli satt på prøve, og undersøkelser tyder på at valget til Europaparlamentet i juni vil gi høyrepopulistiske partier et klart flertall, med mulige politiske konsekvenser i forhold til for eksempel saker som klima, innvandring og fortsatt støtte til Ukraina.
Alle disse utviklingstrekkene og hendelsene har åpenbare konsekvenser for norsk nasjonal sikkerhet og for Norges handlingsrom, også for oss som lever i nordområdene. For bare noen måneder siden måtte politi fra Nordland og andre politidistrikt bistå politiet i Oslo i forbindelse med demonstrasjoner knyttet til krigen i Israel-Palestina. I september i fjor så vi vold og opptøyer i Bergen sentrum mellom ulike eritreiske grupperinger. At krigen mellom Russland og Ukraina ser ut til å bli langvarig påvirker også forholdet mellom nordmenn og russere, blant annet som et resultat av økt risiko for russisk infiltrering, eksemplifisert med spionsaken ved fredssenteret ved Universitetet i Tromsø i fjor. Økende grad av hets av ulike minoriteter, kvinnelige politikere, samt anti-LHBTQ retorikk er også en del av virkelighetsbildet her i Bodø, og vi vet at ungdommer i Bodø har vært å finne i høyreekstremistiske chatte-rom på internett.
Gitt utviklingene på den internasjonale arenaen og i våre nærområder, kan derfor ikke Norge «være seg selv nok». Det er i økende grad behov for kunnskap om og kompetanse på internasjonale forhold, selv også i små og mellomstore kommuner her nord.
