Samisk kulturarv er kommet hjem

Samisk kulturarv er kommet hjem
Gjenstander som tilhører den samiske kulturarven er flyttet fra museer i Oslo til kjerneområder for tradisjonell lulesamisk og pitesamisk bosetting.

Gjennom fornorskningstiden ble mange samiske gjenstander brent eller forlatt og mye kunnskap ble ikke videreført. Dette bøtes det litt på nå. Hele 360 gjenstander av den samiske kulturarven er nylig blitt tilbakeført fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum til Árran lulesamiske senter i Tysfjord.

Tysfjord og Nord-Salten er kjerneområder for lulesamisk språk. Pitesamisk språk er sterkt truet eller forsvunnet, ifølge Store norske leksikon.

– Endelig! Dette har Árran jobbet for helt siden museet ble etablert i 1995, sier seniorrådgiver og fagleder Harrieth Aira ved Árran i Tysfjord.

Aira har vært engasjert i arbeidet med samisk kulturarv siden 2015, og skal blant annet delta på Nord-konferansen samisk og urfolk 2023 som finner sted 18. – 19. oktober i Bodø, da med et foredrag om lulesamiske kvinner.

– I 2012 avtalte de nasjonale museene og Sametinget at deler av samlingen skulle tilbakeføres, sier hun.

Samisk handverk og rik kulturarv

Seniorrådgiver ved Árran: Harrieth Aira. Foto:Tomaz Wacko.

En stor del av materialet som blir overført er samisk handverk, duodje, og i særlig grad samiske kofter og annen bekledning, som luer, brystkleder, koftebelter og kommager. I tillegg er det mange gjenstander av rotsløyd, som for eksempel tægerkurver, osteformer og saltflasker. Tæger er bindemateriale av tynne røtter av bjørk, gran eller einer som brukes til å lage bruksgjenstander for oppbevaring.

I samlingen inngår også jakt- og fangstutstyr og noen unike gjenstander. Den gjeveste anses å være en sjamantromme knyttet til samenes førkristne naturreligion. Vinterbekledningen blant samene bestod av pesk eller mudd og dork eller innerpesk, som den også kalles, i tillegg til bellinger, skaller og pelsvotter.

– Samene har utviklet spesielt varme klesplagg tilpasset levekårene i nordområdene, sier Aira.

En pesk er en kofte av reinsdyrskinn med hårene ut, som man trekker over hodet, med belte rundt livet. Plagget brukes vinterstid.

Det var særlig tilgangen til reinskinn og ull som gjorde det mulig å utvikle klær som holdt varmen under kalde og ekstreme vindforhold. Håret på reinsdyret har svært gode varmeegenskaper og har gitt grunnlaget for å lage klær av reinskinn som holder varmen i kuldeperiodene i nord.

Bekledning: Kofte fra Sørfold. Foto: Harrieth Aira.

Dagens generasjoner har tapt mye. Slik sett kan denne samlingen bidra til å ta tilbake tapt kunnskap og gjenoppretting av glemt historie og kultur. Jeg tror samlingen får stor betydning.

Harrieth Aira

– Hva er betydninga av at gjenstandene er tilbake i nord?

– De samiske museene har ikke store museumssamlinger, ei heller eldre gjenstander. Så det har vært et ønske å komme dit der vi er i dag, forklarer Aira.

Slik kan Árrans museumssamling suppleres med gjenstander og museumsmateriale som er relevant for den samiske befolkningen her, og allmennheten for øvrig.

– Dagens generasjoner har tapt mye. Slik sett kan denne samlingen bidra til å ta tilbake tapt kunnskap og gjenoppretting av glemt historie og kultur. Jeg tror samlingen får stor betydning, sier Harrieth Aira.

– Disse gjenstandene gir muligheter for spennende dokumentasjons- og forskningsprosjekter og kunnskapsproduksjon om ulike sider ved lulesamisk og pitesamisk historie og kultur, mener hun.

Hun sier at dette dessuten er i tråd med allmenne prinsipper om forholdet mellom samene og landets myndigheter. Det går ut på at samenes egne institusjoner skal kunne forvalte den samiske kulturarven.

Redskaper: Viktig del av jakt- og fangstkulturen. Foto: Harrieth Aira.

Kommer urfolk over hele verden til nytte

Hun mener dette er et eksempel på god praksis som også kan komme andre urfolk i verden til nytte. Andre urfolk har tilsvarende krav overfor statene om å få tilbake gjenstander som i tidenes løp ble frarøvet dem. Dette prosjektet kan bidra med gode erfaringer i den retning, mener Aira.

– Dersom vi får anledning til å datere noen av gjenstandene, kan de gi oss en pekepinn på å aldersfeste enkelte gjenstander. Det følger også med et stort arkivmateriale som man vil kunne fordype seg i. I tillegg håper jeg at lokalbefolkning, skoler og barn og unge kan bli involvert i et læringsperspektiv, sier Harrieth Aira.

Gjenstandene blir nå registrert som en del av Árrans museumssamling. Dette arbeidet skal pågå utover høsten og nyåret. Parallelt skal det lages en utstilling som vil bli åpnet til neste år en gang, opplyser Aira, som altså er aktuell på Nord-konferansen samisk og urfolk 18. - 19. oktober i Bodø.

Arran lulesamisk senter
Árran: Árran Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter. Foto: Fredrik Forsberg.


Fakta om Nord og samisk

Nord universitet har et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen lule- og sørsamisk språk og kultur. Universitetet skal ifølge sin Strategi 2030 styrke de samiske utdanningene, og øke omfanget av tverrfaglig samisk forskning. I 2022 etablerte universitetet Senter for samisk og urfolksstudier, i samarbeid med Nordlandsforskning.

Nord tilbyr en rekke samiske og urfolksrelaterte utdanninger, deriblant:

  • Sørsamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 (master)
  • Lulesamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 (master)
  • Nordområdestudier (årsstudium)
  • Lulesamisk og sørsamisk begynnernivå
  • Med joik som utgangspunkt
  • Rytmisk korledelse og joik

Du finner en oversikt over alle våre utdanninger og emner, samt all vår forskning, på nettsiden til Senter for samisk og urfolksstudier.

Kommende konferanser: