– Vår verden er ikke lenger like trygg – så gjør det du kan for å forberede deg

– Vi ser i hele verden at vi må være mer og bedre forberedt på det uforutsette. Det er store hendelser politisk, og fiendebildet er endret. Du skal ikke dra langt for å se trusler som inntil nylig ikke var der, sier førsteamanuensis Gunhild Birgitte Sætren ved Nord universitet.

Det handler om et endret fiendebilde og økte fysiske og hybride trusler. Vi opplever samtidig mer uvær og stengte veger. Strømmen forsvinner. Det gjør at hele samfunnet bør være bedre forberedt. Helt ned på individnivå.

Du må klare deg i tre døgn

Statssekretær Hans- Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet presiserer at alle som kan klare seg i tre døgn må sørge for det.

– Jeg tror de fleste har blitt mer bevisste og bedre forberedt. Noe jeg tror fordi det handler om de grunnleggende premissene som vann, mat og varme. Krigen har kommet nærmere, vi har flere naturhendelser og vi kan komme til å oppleve at strømmen ikke bare blir borte noen timer, men dager. Rådene er at vi som kan sørge for oss selv, klarer oss i tre døgn. Klarer vi det, kan myndighetene nasjonalt, regionalt og lokalt få frigitt tid til større og andre oppgaver. Som for eksempel å hjelpe de som ikke klarer det selv, sier Aasen.

Det kom fram under årets De Regionale Sikkerhetsdagene, som samler store deler av det offentlig og private aktører i Trøndelag og Nordland. Dagene arrangeres annet hvert år i Bodø og Trøndelag. I år var det Bodøs tur. Prosjektleder og konferansier for dagene var Gunhild Birgitte Sætren.

Hun er enig at det nå er viktigere enn på lenge, at også enkeltindivider tar alvoret i situasjonen og sørger for det Aasen viser til; vann, mat og varme i minimum tre døgn.

– Nå er det skjørt

– Verden og Europa var tidligere et trygt sted. Når vi føler oss trygge, blir vi «late» og da legger vi ikke energi i egen beredskap. Derfor kommer uforutsette hendelser brått på oss og først da skjønner vi at tryggheten er skjør. Nå er det skjørt. Så nå må alle opp i beredskap, sier hun.

Sætren har særlig innsikt i sikkerhet, psykologi, trafikk, organisasjon og ledelse. Hun minner om at det ikke bør være noen tvil, du kan faktisk ikke lenger være trygg på at alt er ok rundt neste sving.

Men hvordan fullt ut forstå at det faktisk er viktig å bygge opp privat beredskap i en tid hvor ja, krigen er i Europa, men i Nord-Norge og Trøndelag har vi akkurat lagt bak oss tidenes sommer.

Professor, lege og psykolog Ottar Bjerkeset ved Nord universitet, synes ikke det er så rart at mange ennå sitter på gjerdet når det gjelder å bygge opp et eget beredskapslager.

– Menneskeheten har i mange hundre år hatt et nært og ofte angstfylt forhold til «verdens undergang». Likevel er det forbausende få som skaffer seg et beredskapslager. En årsak kan være at vi tror en mulig katastrofe ligger langt fram i tid, sier Bjerkeset.

Vi søker trygghet

Han viser til et paradoks han og hans kolleger ofte møter ved forebyggende helsearbeid:

– Røyking, stort alkoholinntak og usunn kost er uløselig knyttet til økt kreftrisiko, men det er vanskelig å få unge mennesker til å gi avkall på disse «godene» fordi de kanskje kan få kreft om 20-30 år. En annen årsak er vårt stabile samfunn og de trygge livene vi har levd i 80 år etter 2. verdenskrig. Uansett om farene rykker nærmere er det vanskelig å forestille seg at det kan skje oss, jf. uttrykket «det brenner bare hos naboen», sier han.

I tillegg har menneskeheten et ubetinget behov for trygghet. Ergo søker vi «trygghet» på de merkeligste måter.

– Det å lagre vann, skaffe jod-tabletter og lignende minner oss effektivt på at dramatiske og forferdelige ting faktisk kan skje. Og er det noe vi mennesker søker å unngå, er det nettopp smerte og ubehag. Derfor unngår vi å forberede oss, noe som er et kjempeparadoks. For vi vil få mye mer smerte og ubehag om ulykken inntreffer om vi ikke er forberedt. Men andre ord fungerer denne strategien kjempegodt på kort sikt og så lenge ingenting skjer, men kan bli fatal dersom ulykken skulle ramme, sier Bjerkeset.

– Hva venter du på?

Bjerkeset har ett klart råd:

– Uansett hvilken kategori man eventuelt kjenner seg igjen i: det koster ekstremt lite å bare sikre seg et beredskapslager bestående av:

• 9 liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann)
• To pakker knekkebrød per person
• En pakke havregryn per person
• Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
• Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• Noen poser med tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
• Medisiner du er avhengig av
• Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
• Grill eller kokeapparat som går på gass
• Stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
• Fyrstikker eller lighter
• Varme klær, pledd og sovepose
• Førstehjelpspakke
• Batteridrevet DAB-radio
• Batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• Tørke- og toalettpapir
• Sanitetsprodukter
• Litt kontanter
• Ekstra drivstoff og ved/ gass/ parafin/ rødsprit til oppvarming og matlaging
• Jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor som hjemme (Les mer på dsa.no)

– Hva venter du på?, spør han.

Trenger du inspirasjon? Direktoratet for sikkerhet og  beredskap (DSB) har tips til hva du trenger og hvordan planlegge. Beredskapslisten er hentet fra DSB.