Venter fortsatt på likestilling

Nord konferanse samisk og urfolk
Venter fortsatt på likestilling
Urfolk verden over føler seg fortsatt ikke fullt ut akseptert. Det ønsker Tove Mentsen Ness og Karla J. Williamson å endre på.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Nord-konferansen urfolk og samisk arrangeres årlig av Nord universitet. I år besøkte professor og inuk Karla Jessen Williamson campus Bodø i anledning konferansen.

Hennes livserfaring og høye utdanning gjør at hun nå tar til orde for å invitere urfolk inn til respektive lands myndigheter for å få et likeverdig prinsipp inn i landets lover og konstitusjon.

Kompetanse: Professor Karla J. Williamson er opprinnelig fra Grønland, og har inngående kjennskap til koloniseringen og dens konsekvenser.

– Urfolk er en minoritet og vi har ingen stemme i demokratiet. Derfor viderefører vestlige demokrati verden over koloniseringen hvert fjerde år. Vi må endre dette ved å ta urfolks prinsipper inn i politikken og gjøre oss likeverdige. Ved å også gi oss økonomiske bevilgninger kan vi da ta tilbake vår helse, kultur, språk og identitet, sier Williamson, Associate Professor ved University of Saskatchewan i Canada.

Leder Tove Mentsen Ness ved Senter for samisk og urfolksstudier sier seg enig.

– Det hun sier er gjenkjennbart i Sapmi. Min drøm er at samisk og urfolkstema blir en naturlig og inkludert del av all utdanning, forskning og samfunn, og ikke bare en liten del. Dette er noe jeg brenner veldig for, og håper vi alle kan jobbe for. Vi er alle en del av et vi, sier hun.

Felles vei å gå

Uansett hvor i verden urfolk kommer fra, er at det fortsatt en vei å gå.

– For å få til likeverdighet i vårt samfunn så kan vi ikke ta utgangspunkt i majoritetsbefolkningens tanker og verdier, da vil koloniseringsprosessene fortsette selv om det ikke er intensjonen. Likeverdighet er ikke det samme som likebehandling. Vi må ta rettigheter og den enkeltes bakgrunn på alvor å inkludere det i alt av det vi gjør, på alle nivå for å kunne oppnå likeverdighet, sier Ness.

Handling: Leder Tove Mentsen Ness ved Senter for samisk og urfolkstudier og professor Karla J. Williamson fra Canada, mener det er på tide å gå fra samtale til handling når det gjelder urfolks rettigheter. Alle foto: Lise Fagerbakk

Da må kunnskapen økes.

– Skal vi få til et likeverdig samfunn for alle så må rettigheter tas på alvor. For å oppnå dette må kunnskapen økes, sier Ness og reflekterer over noe Olav Duun sier en plass i sin diktning ‘Du lyt lite på mannen og ikkje på orda hans’. Det synes jeg er ganske beskrivende. Vi må over i handling. Dette gjelder både oss som samfunn, men også ulike institusjoner og oss som enkeltmennesker, sier hun.

Koloniseringen fortsetter

Også Ness ser forbindelsen kolonisering vs. demokrati.

– Hvis vi da behandler alle likt, og ikke tar hensyn til hvem den enkelte er, så vil koloniseringsprosesser fortsette. For faktum er at vi er ulike, sier hun. 

Williamson kjenner igjen koloniseringen i dagens demokrati ikke minst fordi hun selv har erfart hvordan kultur, språk og identitet forvitrer i møte med en kolonimakt.

– Jeg er født og oppvokst på Grønland og har selv opplevd å bli tvangsflyttet. Vi er en ekstrem minoritet og absolutt de siste som blir prioritert, sier hun.

Men Williamson må hjem minimum en gang om året.

– Jeg drar hjem til røttene mine, erkjenner hun.

Slik urfolk og samer verden over kjenner seg igjen.

Sang: Vågønes musikk og friluftsbarnehage i Bodø synger hele dagen både på norsk og samisk. De åpner gjerne konferanser og andre arrangement. Onsdag fikk de åpne Nord konferanse samisk og urfolk 2023. Og det til jubel fra salen. F.v. leder Miriam Fagerli, Terje Rishaug og nærmest Morten Kvæl på ukulele.

Kultur, språk og identitet svinner likevel mer og mer bort i møte med den vestlige tankegangen og samfunnet.

– Inuit har ikke opplevd større fattigdom enn under dagens demokrati. Alle urfolk i alle land er tvangsflyttet og tilpasset vestlige verdier og levesett. Jeg vil si dette er en stor del av problemet. FN har løftet saken, men ingen nasjoner gjør nok, sier hun.

Samisk: Ungene i Vågønes kan også kore, noe de onsdag gjorde for Elisabeth Misvær. Sammen framførte de Tonje Unstads sang "Æ ror aleina" på samisk. Sangen ble akkompagnert av Øystein Gjønnes på bass, Andrej Stefanov på keyboard og Morten Kvæl på ukulele.

– Det er mye hat internasjonalt

Rektor Hanne Solheim Hansen åpnet konferansen ved å love at Nord universitet skal gjøre sitt for å øke kunnskapen og kompetansen for å bedre dialoger og diskusjoner med og om urfolk og samer.

– Jeg oppfatter at det er større nasjonal enn internasjonal interesse for det samiske. Det er mye hat internasjonalt, men også i Norge har vi mye å skjemmes over. Derfor må vi ha mer kunnskap i hele samfunnet. Vi må altså forske og formidle mer, sier rektor.

Dette mener hun kan og må gjøres på flere måter. Blant annet:

– Jeg mener vi må vise mer av den samiske kulturen. Vi ved Nord universitet ønsker å gjøre vårt for å øke den generelle kunnskapen om det samiske, og urfolk. Derfor denne konferansen, sier hun.

Fakta om Nord og samisk

Nord universitet har et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen lule- og sørsamisk språk og kultur. Universitetet skal ifølge sin Strategi 2030 styrke de samiske utdanningene, og øke omfanget av tverrfaglig samisk forskning. I 2022 etablerte universitetet Senter for samisk og urfolksstudier, i samarbeid med Nordlandsforskning.

Nord tilbyr en rekke samiske og urfolksrelaterte utdanninger, deriblant:

  • Sørsamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 (master)
  • Lulesamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 (master)
  • Nordområdestudier (årsstudium)
  • Lulesamisk og sørsamisk begynnernivå
  • Med joik som utgangspunkt
  • Rytmisk korledelse og joik

Du finner en oversikt over alle våre utdanninger og emner, samt all vår forskning, på nettsiden til Senter for samisk og urfolksstudier.

Kommende konferanser: