Venter fortsatt på likestilling

Nord-konferansen urfolk og samisk arrangeres årlig av Nord universitet. I år besøkte professor og inuk Karla Jessen Williamson campus Bodø i anledning konferansen.

Hennes livserfaring og høye utdanning gjør at hun nå tar til orde for å invitere urfolk inn til respektive lands myndigheter for å få et likeverdig prinsipp inn i landets lover og konstitusjon.

– Urfolk er en minoritet og vi har ingen stemme i demokratiet. Derfor viderefører vestlige demokrati verden over koloniseringen hvert fjerde år. Vi må endre dette ved å ta urfolks prinsipper inn i politikken og gjøre oss likeverdige. Ved å også gi oss økonomiske bevilgninger kan vi da ta tilbake vår helse, kultur, språk og identitet, sier Williamson, Associate Professor ved University of Saskatchewan i Canada.

Leder Tove Mentsen Ness ved Senter for samisk og urfolksstudier sier seg enig.

– Det hun sier er gjenkjennbart i Sapmi. Min drøm er at samisk og urfolkstema blir en naturlig og inkludert del av all utdanning, forskning og samfunn, og ikke bare en liten del. Dette er noe jeg brenner veldig for, og håper vi alle kan jobbe for. Vi er alle en del av et vi, sier hun.

Felles vei å gå

Uansett hvor i verden urfolk kommer fra, er at det fortsatt en vei å gå.

– For å få til likeverdighet i vårt samfunn så kan vi ikke ta utgangspunkt i majoritetsbefolkningens tanker og verdier, da vil koloniseringsprosessene fortsette selv om det ikke er intensjonen. Likeverdighet er ikke det samme som likebehandling. Vi må ta rettigheter og den enkeltes bakgrunn på alvor å inkludere det i alt av det vi gjør, på alle nivå for å kunne oppnå likeverdighet, sier Ness.

Da må kunnskapen økes.

– Skal vi få til et likeverdig samfunn for alle så må rettigheter tas på alvor. For å oppnå dette må kunnskapen økes, sier Ness og reflekterer over noe Olav Duun sier en plass i sin diktning ‘Du lyt lite på mannen og ikkje på orda hans’. Det synes jeg er ganske beskrivende. Vi må over i handling. Dette gjelder både oss som samfunn, men også ulike institusjoner og oss som enkeltmennesker, sier hun.

Koloniseringen fortsetter

Også Ness ser forbindelsen kolonisering vs. demokrati.

– Hvis vi da behandler alle likt, og ikke tar hensyn til hvem den enkelte er, så vil koloniseringsprosesser fortsette. For faktum er at vi er ulike, sier hun. 

Williamson kjenner igjen koloniseringen i dagens demokrati ikke minst fordi hun selv har erfart hvordan kultur, språk og identitet forvitrer i møte med en kolonimakt.

– Jeg er født og oppvokst på Grønland og har selv opplevd å bli tvangsflyttet. Vi er en ekstrem minoritet og absolutt de siste som blir prioritert, sier hun.

Men Williamson må hjem minimum en gang om året.

– Jeg drar hjem til røttene mine, erkjenner hun.

Slik urfolk og samer verden over kjenner seg igjen.

Kultur, språk og identitet svinner likevel mer og mer bort i møte med den vestlige tankegangen og samfunnet.

– Inuit har ikke opplevd større fattigdom enn under dagens demokrati. Alle urfolk i alle land er tvangsflyttet og tilpasset vestlige verdier og levesett. Jeg vil si dette er en stor del av problemet. FN har løftet saken, men ingen nasjoner gjør nok, sier hun.