Det er et sterkt behov for å knytte spillstrategien opp mot høyere utdanning og gjøre en mer langsiktig satsing som gir større dybde og bredde og som bygger opp omkring inkludering og danner bedre grunnlag for overgang mellom utdanning og industri.
Takk for et godt utgangspunkt
Vi ønsker å starte med å si at vi virkelig setter pris på kommunikasjonen fra den norske regjeringen angående deres ferske dataspillstrategi. Vi vil imidlertid også gjøre regjeringen oppmerksom på at de ambisjonene som er spesifisert i deres nylige strategidokument nok ikke vil skje av seg selv, men krever en innsats fra flere ulike interessenter. En nøkkelinteressent er høyere utdanning. Vi ønsker helhjertet dette strategidokumentet velkommen – hvor de skisserer sin strategi for spillindustrien, og presenterer en omfattende tilnærming mot å fremme vekst og innovasjon innen sektoren. Imidlertid krever flere aspekter av denne strategien en kritisk gjennomgang, spesielt med tanke på deres gjennomførbarhet, inkludering og samstemthet med bredere og dypere utdannings- og økonomiske mål. I dette notatet gir vi innspill på områder der strategien kan forbedres.
Tidsperspektiv og nyutdannede
Den nåværende toårige tidsrammen for strategien er for kort, spesielt sammenlignet med tiden som kreves for fullføring av relevante utdanningsprogrammer. Til sammenligning tar det f.eks. vanligvis tre år å fullføre en bachelorgrad i spillutvikling. Her finner vi et misforhold mellom strategiens varighet og den reelle tidsrammen som kreves for utdannings- og yrkesutvikling i spill-sektoren. I Sverige viste fordelingen av nyutnevnte stillinger i spillindustrien i 2021 at 25% var uteksaminerte fra høyskoler/universiteter, mens bare 21% var fra høyere yrkesutdanning. Videre har omtrent 43% av de ansatte i den svenske spillindustrien høyere/akademisk utdanning. Disse statistikkene understreker behovet for en strategi som bedre samsvarer med realitetene for norske spillstudenter og det bredere (og dypere) utdanningslandskap.
Kriterier for finansiell støtte
Initiativet med å tilby tilskudd til samarbeidsprosjekter mellom små spillselskaper i Norge og Europa er prisverdig, men det reiser spørsmål om utvelgelseskriteriene og en rettferdig fordeling av ressurser. Små spillselskaper utgjør flertallet av den norske spillindustrien, og disse sliter ofte med begrensede ressurser og har kanskje ikke kapasitet til å engasjere seg i omfattende samarbeidsprosjekter. Strategien må sikre at disse tilskuddene er tilgjengelige for et bredt spekter av selskaper, inkludert de som er i tidlig fase av utviklingen. I tillegg er det en risiko for at slike tilskudd kan favorisere veletablerte små selskaper, noe som potensielt kan skape en ujevn konkurransearena.
Allokerte midler
Å allokere midler spesifikt for spillrelaterte og anvendte forskningsprosjekter er et positivt skritt mot å koble akademisk kompetanse med bransjepraksis. Imidlertid kan denne tilnærmingen føre til et snevert fokus på kommersielt levedyktig forskning, og potensielt overse grunnleggende forskning som kunne hatt langsiktige fordeler for industrien. Å opprettholde en balanse mellom anvendt og teoretisk forskning er avgjørende for å fremme en helhetlig forståelse av spillutvikling.
Bredde og dybde i kompetanse
Strategien overser mangfoldet av profesjonelle roller som dukker opp i den raskt voksende og utviklende spillindustrien. Det er behov for flere og bedre utdanningsmuligheter som er skreddersydde for nåværende spesialister og fremtidige områder i spillindustrien. Dette inkluderer roller som spill-analytikere, AI-utviklere, exergame-skapere, spilleropplevelsesdesignere, brukbarhetsingeniører, XR-spillutviklere, spillprodusenter, gamification-designere, organisatorer for spillmiljø, forretningsutviklere, kreative direktører, spill-F&U og innovatører, og utviklere av seriøse spill / læringsspill. Uteblivelsen av disse varierte yrkene i strategien reflekterer en begrenset forståelse av industriens kompleksitet og bredden av ferdigheter som kreves i det moderne spill-landskapet.
Regjeringen etterspør blant annet mer og høyere kompetanse innen feltet, uten at de nevner utdanningsinstitusjonene spesielt (s. 20 i rapporten).
En innføring av flere master- og doktorgradsprogrammer i digital spillutvikling vil være en framsynt strategi som er i tråd med den økende kompleksiteten og teknologiske fremskritt i spillindustrien. Dette betinger høy grad av kvalitet og relevans i disse programmene. Det er nødvendig å sikre at programmene ikke bare er teknisk solide, men også inkluderer elementer av akademisk forskning, kreativitet, narrativ og brukeropplevelse, som er avgjørende i spillutvikling. Videre bør integreringen av etiske hensyn, sosial påvirkning og utnyttelse av spill for læring utgjøre en viktig komponent i disse programmene. Det siste punktet vil også være viktig for videreutvikling av lærerkompetanse i Norge hvor vi ser et økende behov for rett bruk av digitale spill i læringsøyemed.
Å skape samarbeidsarenaer for spillindustrien og akademia vil kunne føre til fruktbar utveksling av kunnskap og ferdigheter. Suksessen til slike arenaer avhenger imidlertid av deres struktur og ledelse. Disse arenaene bør også utformes for å fremme ekte samarbeid i stedet for bare nettverksmuligheter. Merk at det vil være en risiko for at kommersielle interesser overskygger akademisk frihet og utforskning i slike settinger.
Inkludering og mangfold
Å tilby muligheter for at personer midt i karrieren kan omskolere seg som spillutviklere gjennom mikrokvalifikasjoner er en inkluderende tilnærming til arbeidsstyrkeutvikling. Imidlertid må dette initiativet struktureres nøye for å sikre at disse kvalifikasjonene anerkjennes og verdsettes av bransjen. Det er også nødvendig å tilby omfattende opplæring som ikke bare dekker tekniske ferdigheter, men også de kreative og samarbeidende aspektene ved spillutvikling.
Å oppmuntre flere kvinner til å søke utdanning i digital spillutvikling er et skritt mot å adressere kjønnsforskjeller i bransjen. Imidlertid bør dette initiativet være en del av en bredere strategi som adresserer de systemiske barrierene kvinner møter i spillindustrien, inkludert arbeidskultur og karriereutviklingsmuligheter. Å bare øke antall kvinner i utdanningsprogrammer er ikke tilstrekkelig for å sikre deres suksess og opprettholdelse i bransjen. Det samme kan poengteres i forhold til minoriteter og mulig integrering.
Overgang utdanning – industri
Strategien kommer også til kort i å adressere behovet for raskere og bedre oppstartsmuligheter for nyutdannede spillstudenter. Overgangen fra utdanning til industri er en kritisk fase, og strategien bør definere konkrete tiltak for å lette denne overgangen. Dette inkluderer støtte til entreprenørskap, praksisplasser, mentorprogrammer, inkubatorer og partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og spillindustrien for å gi praktisk, virkelighetsnær erfaring. Slike tiltak er avgjørende for å sikre at nyutdannede ikke bare er godt utdannet, men også klare for industrien.
Å forbedre samarbeidet med spillindustrien og forskningsgrupper i de nordiske landene kan føre til en rikere utveksling av ideer og praksiser. Dette bør imidlertid ikke gå på bekostning av globale perspektiver og samarbeid. Spillindustrien er iboende global, og politikk bør reflektere denne virkeligheten ved å oppmuntre til partnerskap utover den nordiske regionen.
Større strategisk satsing på næringen i seg selv vil også være viktig, noe som også kommer frem av kommentar gjort av Virke produsentforening og Hyper Games i artikkel på Gamer.no (15.12.23), hvor de poengterer mangel på næringspolitisk satsing i spillstrategien.
Avsluttende bemerkninger og oppsummerte forslag til forbedring av "Tid for spill 2024-2026"-strategien.
Selv om den norske regjeringens spillstrategi for 2024-2026 viser et engasjement for å utvikle denne sektoren, krever den betydelig raffinering for å være virkelig effektiv. For dette må den adressere de ovennevnte temaene. Et lengre tidsperspektiv, en bredere forståelse av de ulike rollene innen spillindustrien, og en mer tydelig samstemthet med utdanningsveier er avgjørende. For at strategien skal ha rekkevidde, må den bedre demonstrere langsiktighet og samtidig være responsiv til spillindustriens dynamiske natur og utdanningsbehovene innen feltet. Bare da kan den gi et robust grunnlag for bærekraftig vekst og utvikling av den norske spillindustrien. En mer nyansert tilnærming som tar hensyn til spillindustriens kompleksiteter, inkludert dens kulturelle, utdanningsmessige og økonomiske dimensjoner er avgjørende for bærekraftig vekst og utvikling i sektoren.
- Behov for en mer omfattende tidsramme og vidtrekkende nasjonale strategier
- Tilskudd til samarbeidsprosjekter for små spillselskaper Norge - Europa
- Øremerkede midler til spillrelaterte og anvendte forskningsprosjekter
- Økt grad av utdanningsmuligheter med flere spesialiseringer / fordypninger innen spill
- Flere og progressive master- og doktorgradsprogrammer i digital spillutvikling
- Økt kompetanse på bruk av digitale spill til læringsformål innen det norske utdanningssystemet
- Bistå i å legge til rette for robuste samarbeidsarenaer for spillindustrien og akademiet.
- Mulighet for personer midt i karrieren til å omskolere seg som spillutviklere - mikrokvalifikasjoner
- Flere kvinner oppmuntres til å søke høyere utdanning i digital spillutvikling
- Bedre muligheter for å samarbeide med spillindustrien og forskningsgrupper i de nordiske landene
- Forbedrede oppstartsmuligheter for nyutdannede spillstudenter
