Utdanningskvalitet

Læringsbane

Læringsbanen beskriver hele studentens utdanningsløp, fra opptak til mottatt vitnemål. Læringsbanen kan ikke sees isolert, men påvirkes av aktiviteter tilknyttet kvalitetsområdene som berører utdanningen.

Den enkelte students læringsbane er summen av deltakelse i alle disse fellesskapene. Studenten lærer i et faglig og sosialt fellesskap, i samspill med fagansatte, medstudenter, støttetjenester, arbeidslivet, fag- og yrkesorganisasjoner og samfunnet for øvrig. I dette læringsfellesskapet får studentene økt kunnskap, ferdigheter, erfaring og dannelse.

Kunnskapsbase:

Med kunnskapsbase menes selve kunnskapsgrunnlaget til det enkelte fagområdet. Det omfatter også fagkompetansen institusjonen har, samt fagkompetansen til nasjonale- og internasjonale samarbeidspartnere. Fagansatte og studenter skal sammen bidra til å vedlikeholde og utvikle en relevant kunnskapsbase.

Se utvalgte lenker for hvordan Nord universitet utvikler sin kunnskapsbase:

Sentre for fremragende utdanninger (SFU):

Evalueringer og forbedringer:

Evaluerings- og forbedringsarbeid er en kontinuerlig prosess. Evalueringene skal bidra til at indikasjoner på sviktende kvalitet avdekkes, sjekke om eventuelle iverksatt forbedringstiltak fungerer etter intensjonen, lære av det som fungerer godt og dokumentere at vi involverer studentene i kvalitetsarbeidet. Kunnskap- og informasjonsinnhenting om kvalitet i utdanningene, der studentenes tilbakemeldinger inngår, er utgangspunktet for evaluerings- og forbedringsarbeidet.

Alle emner skal evalueres av studentene hver gang emnet gjennomføres. Enten som midtveisevalueringer, eller som sluttevaluering. Studieprogramevaluering skal minimum gjennomføres som dialogmøte med studenttillittsvalgte en gang i året. Fakultetene må dokumentere at evalueringene er gjennomført, hvilke momenter som er behandlet og hvilke tiltak som iverksettes.

Maler for evaluering og rapportering (intranett)

Studiebarometeret:
Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse. Undersøkelsen spør om studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høgskoler og universiteter. Hvordan Nord følger opp undersøkelsen er presentert på en egen side.

Prosessbeskrivelse - Studiebarometeret 2023.pdf

Eksternt vurderingspanel:
Nord universitet skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene.

Prosessbeskrivelse Eksternt vurderingspanel.pdf

Kvalitetsområder

Studentens startkompetanse er både faglige forkunnskaper, evner, motivasjon og erfaringer. Det er ikke bare snakk om nivå på kompetansen, men også hvorvidt kompetansen er tilpasset den aktuelle utdanningen.

Aktiviteter:
- Relevant informasjon på nettsider (markedsføring og veiledning)
- Tydelig forkunnskapskrav
- Maler for studieinfo-, program- og emnebeskrivelser (intranett)
- Studiestart (førstesemester)
- Studiestart
- Studentrekruttering (intranett)
- Studentrekruttering
- Web og sosiale medier (intranett)
Læringsmiljøet er summen av alle forhold som virker inn på studentenes muligheter for å lykkes som studenter. I et godt læringsmiljø anvendes kunnskap om undervisning og læring, og det legges til rette for bruk av nye lærings-, undervisnings- og vurderingsformer. Studentinvolvering og gode strukturer for studentdemokrati fremmer studentens eierskap til læring. Kontinuerlig forbedring av det fysiske-, psykososiale- og digitale læringsmiljøet er også viktig for å skape et godt læringsmiljø.

Aktiviteter:
- Tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne
- Handlingsplan for utvikling av læringsmiljøet ved Nord (se Læringsmiljøutvalget)
- Sosial og faglig inkludering
- Læringsmiljøutvalget
- Førstesemester
- Opplæring av studenttillitsvalgte
- Studentombud
Universitetet skal tilby utdanninger som samfunnet etterspør i dag og i framtida. Nord universitet skal bidra til at samfunns- og arbeidsliv får oppdatert kunnskap og dermed bidra til utvikling og innovasjon. Samhandling mellom fagmiljø og samfunns- og arbeidsliv skal bidra til å øke kvalitet og relevans i utdanningene. Det bør derfor opprettes arenaer der samfunns- og arbeidsliv kan gi innspill på innhold i utdanningene og studieporteføljen.

Aktiviteter:
- Utvikling og revisjon av studier i samarbeid med samfunn og arbeidsliv
- Bachelor- og masteroppgave på oppdrag fra arbeidsgivere
- Studieporteføljeutvikling
- Karrieredager
- Alumni
- Råd for samarbeid med arbeidsliv (RSA)
En nasjonal og internasjonal målsetting er å sikre at studentene oppnår et godt læringsutbytte. Læringsutbyttebeskrivelser skal gi et bilde av hvilken kompetanse studentene tar med seg ut i arbeidslivet, eller til videre studier ved læresteder i inn- og utland. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være utformet i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Aktiviteter:
- Kvalitetssikring av studieplaner (akkreditering, revidering og re-akkreditering)
- Veileder og mal for læringsutbyttebeskrivelser (intranett)
- Eksterne vurderings-/karakterpaneler
- Karakterstatistikker
- Nasjonale deleksamener
- Kandidatundersøkelser
Fagmiljø handler om å kunne tilrettelegge et vitenskapsområde/kunstfaglig område på riktig nivå og med relevant profil inn i et studieprogram, og benytte undervisnings- og vurderingsformer der studenten står i sentrum.

Undervisere skal være i stand til å motivere og inspirere, og bidra på en slik måte at studenter føler eierskap til egen læring. Utdanningsfaglig kompetanse handler også om å kunne involvere kollegiet og studentene i utvikling og forbedring av undervisningsopplegg og studieplaner, samt til å drive forskning og utviklingsarbeid på undervisning og læring.

Aktiviteter:
- Universitetspedagogikk
- Intern kompetansebygging
- Prøveforelesning ved tilsetting
- Kollegaveiledning
- Forskningsbasert undervisning
- Meritteringsordning av undervisere
- Sentre for fremragende undervisning
Et godt programdesign holder sammen mange av de faktorene som bidrar til å legge til rette for god læring og for at studentene oppnår et kvalitativt godt læringsutbytte.

Studieprogrammet skal ha en god indre sammenheng med samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og vurderingsformer. Et godt programdesign sikrer også at læringsutbyttebeskrivelsene er relevante for samfunns- og arbeidsliv.

Det systematiske kvalitetsarbeidet, gjennom evaluering og forbedring av studieprogrammet er et lederansvar. For å lykkes med studieprogramledelse er det viktig med klart definerte roller og tydelig ansvarsdeling.

Aktiviteter:
- Utdanningsspesifikke arenaer mellom utdanningen og tilhørende samfunns-/arbeidsliv
- Årlig samling for studieprogramansvarlige:
- Sentralt utdanningsutvalg
- Kvalitetssikring av studieplaner
- Forsknings-/doktorgradsutvalg
- Intern/ekstern lederutdanning
- Internasjonalt utvalg